Nettverket! for SFO jobber med å formidle inspirasjon på matfeltet. Ved Frøyland skule i Time har de rett og slett åpnet restaurant.

Alle SFO’er trenger minst én voksen som kan mat. Norske SFO’er har ofte over 100 barn på krysselisten som daglig skal tilbys mat i forskjellige varianter. Når du skal servere minst 100 mennesker et fullverdig måltid, sier det seg selv at man ikke kan nøye seg en hybelkomfyr og en litt sliten oppvaskmaskin. Dessuten krever det fagkunnskap å håndtere næringsmidler og ikke minst sette sammen et akseptabelt kosthold for barn i farta.



På Frøyland skule i Time har de rett og slett hatt kjempeflaks. Ned fra himmelen eller noe slikt dalte det en dag en kokk, Siv Støfringstøl, som meldte seg til tjeneste med noen gode idéer. Det ble starten på Restaurant Matglede.

Vi lar Siv fortelle.

«I SFO i april 2018 startet jeg i SFO i en 60 % stilling dvs 4,5 timer pr dag. Jeg fikk et matbudsjett, et godt utstyrt kjøkken og ellers temmelig fri hender. To dager i uka er det enkle varmretter, de øvrige tre dagene brødmat med et assortert utvalg av pålegg.

Omgivelsene

Jeg er nå av den enkle oppfatning at rundt mat og måltid er det like stor variasjon mellom unge håpefulle, voksne og godt voksne – men i mitt hode er måltidet noe mer enn selve maten. Det må være pent og innbydende og en må få pirre alle sansene. Nå er det tid for høsttema i restauranten. Da endrer jeg litt på dekorasjoner og slikt. Hittil har jeg hatt fokus på matbilder, levende lys og friske urter. Nå ser jeg etter pyntegresskar, pyntekål, levende lys skal vi alltid ha, lyng og slike ting. Vi får se hva fremtiden bringer!

Vårt grøntbord

Grøntbordet er en daglig del av måltidet. Det er faktisk noe av det første jeg begynner med når jeg kommer på jobb. Tester mye her, appelsinkokte gulrøtter, ovnsbakte rotgrønnsaker med honning, bønner, kikerter, bulgur, cous cous, salat, urteolje, tomater, agurk m.m.
Ikke alt går det like mye av, men jeg prøver å få barna til å smake/få mulighet til å smake og det igjen gir godt grunnlag for en liten prat.

Alltid en teskje for hånden

På brødmatdagene har jeg som regel en liten har-du-lyst-å-smake-ting. Jeg lager da gjerne litt av noe jeg har lyst å lage. Jeg hadde f. eks gresskarsuppe en dag, der alle som ville kunne få smake. Hadde da bilde av gresskaret på 14 kilo og meg selv som bar det fra hagen i en ramme på disken. Gratinert blomkål og gratinert brokkoli har jeg også testet, det er med bacon og noen ganger bacon og eggesmør. Faktisk ganske så populært! Eller som noen kalte det, «sånn gratulert som vi hadde».

Det at de ønsker og vil smake nye ting er viktig.  T–skjeer har jeg alltid klar – de som vil prøve litt av ett eller annet får alltid lov til det.

Må alt være sunt?

Ordet sunt bruker jeg aldri. Jeg tenker mer at man må spise litt variert og at det er lov å skeie ut av og til. Så ja, vi skeier ut av og til. Rabarbragrøt, sviskegrøt, eplekake og andre gode ting fra mine barndomsminner har jeg prøvd ut.
Den store greia nå om dagen er om jeg kan lage heksebrygg som ei jente spurte om. Nei, sa jeg, har jeg ikke oppskrift, men kom med det du så skal jeg se om jeg får det til.

Bestillinger til halloween kommer stadig, om ikke jeg kan lage noe ekstra godt da. Hmmm, sier jeg – hva kan det være da? Vet ikke helt. Men etter en stund kommer det. Ja, kanskje noe med sukker? Vi får se, sier jeg.

Kortreist og bærekraftig

Hver dag har jeg fokus på å ikke kaste mat. Lager mye småting innimellom av rester. Det kan være rester av havregrøt som jeg lager myke havrekjeks av, havrelapper eller over-natten-grøt – eller som noen av barna sier, sånn der overnattingsgrøt

Brune bananer kan blir bananpålegg, ingen suksess forøvrig, men bananbrød likte mange. Ett annet lysglimt er når barna spør om å få oppskrift. Det lager jeg alltid og deler ut uken etter slik at de som har spurt får. Med litt glimt i øyet sier jeg at de alltid må ta med smaksprøve til meg når de har laget det hjemme.
Før sommeren hadde jeg tilgang på mye rabarbra fra egen hage og fra gode naboer. Da hadde vi av og til, normalen er vann og melk, rabarbra saft og jeg laget også rabarbragrøt. Saften var mest populær og en av barna kalte den smilebrus. Aslaug som jobber på SFO plukket hylleblomster til meg og den lagde jeg saft av. Kjekt å kunne nytte naturen!
Nå på høsten har jeg «fridd» til ansatte på SFO og andre om de har overskudd i sine hager av epler, pærer, plommer. Har fått masse epler som har blitt saft og syltetøy. Lillian som jobber på SFO plukket aroniabær til oss som jeg blandet med solbær og som ble laget saft av. Det var også populært. En god nabo av meg har drivhus og jeg fikk en stor pose med overmodna tomater av henne. Da ble det base til saus, suppe og ketchup. 

 

Menyen skaper nysgjerrighet

Menyene er ikke publisert på nettsiden eller andre steder. Dette er det flere grunner til; jeg ønsker ikke å binde meg i tilfelle jeg kommer over noe godt på tilbud, jeg ønsker å bruke min kreativitet og fagkunnskap til å finne på litt etter hva jeg har inne. Og ikke minst, det er en god del barn som kommer hver dag og banker på vareleveringsdøren min, glassdør, og lurer veldig på hva vi skal spise i dag. Det er ett lysglimt som jeg ønsker å beholde. Noen spør, etter de har spist, hva vi skal ha dagen etter, men da er som regel svaret mitt at det må jeg sove på (selv om jeg har en liten plan klar). En dag i uken er resteda., Det er en populær dag, for mange, for da vet de at det er litt av alt vi har hatt gjennom uken. Menytavlen skriver jeg på hver dag når det nærmer seg mat.

 

Om kjøkkenet og restauranten

Som du ser av bildene så er dette lokaler som virkelig har rammene for å kunne gjøre ganske så mye. Kjøkkenet er godt utstyrt med profesjonelt utstyr, både oppvask, kjølerom, fryser, Convection – ovn, varmeskap m.m. Det er eget rom til tørrvarer og utstyr. Godt med skapplass og god disklinje til å sette frem mat. Selve disklinjen var ikke helt barnevennlig, men gode snekkere laget en platting slik at barna slipper å stå med haken på kanten når de skal forsyne seg. Har satt opp en del ekstra pulte til grønt-bord og for å skille de ulike allergier. Drømmen er egen salatdisk, så håper å få oppfylt det i fremtiden. 

I Restaurant Matglede har vi noen trivselsregler

  • Vi senker tempoet, vi springer ikke i restauranten
  • Vi er opptatt av at barn gjerne prøver nye råvarer/retter og det er alltid mulig å få smake litt på nye ting
  • Hygiene og matro er en del av måltidet. Alle bør kjenne til hva som er god hygiene i forbindelse med mat og måltider 
  • De voksne sitter sammen med barna og spiser og rolige samtaler rundt bordene er i fokus 
  • Vi er opptatt av å ikke kaste mat, vi spiser opp det vi har forsynt oss med
  • Alle rydder etter seg når de er forsynt (tallerken, bestikk og glass)