Et viktig forbehold først; jeg kjenner ikke din gutt og derfor blir rådene mine preget av det. Du må selv foreta valg og tilpasninger - naturligvis.

1. Rolf = urolig. Vi skal jobbe med at voksne rundt Rolf i stedet tenker; Rolf har mye uro i kroppen og han trenger litt bistand for å lære seg å sitt i ro når det trengs.

2. Bistand til Rolf. Hvis Rolf selv (er)kjenner problemet, handler det kanskje om å få øve seg på gradvis å bli enda bedre til å sitte OK ved bordet når vi spiser i SFO eller i timen.

3. Samtale med Rolf uforstyrret, bare dere to: Alle trenger å øve seg for å bli god til noe. Rolf er god til mange forskjellige ting (ha et par eksempler klare før samtalen, slik at det blir troverdig). Det vil være bra for Rolf å bli bedre til å sitte i ro når det er viktig. Noen ganger er det viktig. Hva synes du Rolf, når er det viktig å sitte i ro? (Rolf sliter kanskje med å komme på noe, du gir ham et par eksempler som dere kan snakke om).  Rolf nevner en situasjon f eks måltidet i SFO eller i timen når de skal jobbe med noe. Synes du det er vanskelig å sitte stille? – Ja.

- Det forstår jeg godt! Det er ikke enkelt. Men man kan lære seg nye ting. Har du lært deg noe nytt i det siste?

Jeg har et forslag; Vi kan finne noe du kan øve på som er morsomt, litt hemmelig og som hjelper deg til å bli bedre til å sitte stille.

Nå er det viktig å unngå spørsmål om han vil dette. Det er en umulig beslutning for ham å ta, han forstår ikke konsekvensene av ja eller nei. Du har tatt beslutningen før samtalen; han vil ha godt av å øve seg på noe enkelt som vil bidra til at han sitter stille når det trengs.

Hver dag når vi spiser i SFO skal du få øve deg på å sitte i ro når du spiser. Den første dagen skal du forsøke å sitte OK i fem minutter. Tror du det går bra..? Men før vi starter å øve, er det viktig å finne ut hvordan man sitter OK ved bordet når det skal spises.

Nå bruker du bordet der dere sitter som matbord og leker et måltid uten ordentlig mat. Bruk duploklosser eller det du har rundt deg. Så har dere to et skikkelig trivelig måltid sammen. Dere spiser og tygger og drikker og finner ut sammen hvordan man sitter OK. Dermed får Rolf vist deg at han kan, og han får også bekreftelse fra deg på at dette behersker han. Men det er jo mye vanskeligere å sitte rolig blant andre barn. Det er så mye som forstyrrer. Derfor må man trene. Vær anerkjennende og forståelsesfull hele veien.

I morgen, når du skal starte å øve, blir jeg med deg. Jeg vil at vi skal ha et hemmelig signal som betyr; sitte rolig. Vi kan gjøre noe med hendene eller si et ord eller en lyd.

Nå finner dere sammen det hemmelige tegnet som blir et viktig bindepunkt og en motivasjonsfaktor. Etter hvert skal kontaktlærer få ta det i bruk i klasserommet og mor/far hjemme. Men i starten er det bare dere som eier tegnet sammen. Ganske raskt må de andre voksne i SFO få vite hva det betyr.

Jeg tror du kommer til å sitte OK i fem minutter i morgen. Jeg har jo sett at du er god til å sitte stille når det ikke er så mye som forstyrrer deg. Her har jeg laget noe som heter en tabell. Øverst står det navnet på dagene du er her i SFO (f eks mandag-fredag ) og nedover her skal jeg sette en hake (eller tegne en smiley) hver gang du greier å sitte OK i fem minutter. Hvis du har lyst til å prøve enda fem minutter, sier du fra til meg. Da kan du få to haker på en dag. Når uka er slutt, ser vi hvor mange haker du har greid.

Tilsvarende opplegg kjører vi hvis barnet ønsker å øve i klasserommet eller andre steder. Ikke bruk belønning for et visst antall haker på tabellen din. Bare tilby ham ros og oppmerksomhet rundt hakene. Første uka trener du med ham daglig, deretter kan dere utvikle former der han trener selv, trener på nye steder til nye tider og selv kommer til deg for å bestille hake osv.

"Gutter, eller barn av andre kjønn, sitter for mye stille gjennom skoledagen! "

Dette er en påstand jeg tror mange vil være enig i. Det er viktig at Rolf og andre barn som sliter med å sitte stille, blir lokket til å bruke kroppen sin ute og inne. Det å få blåst ut litt energi i fullt fir- eller femsprang kan gjøre susen. Det er viktig å ikke problematisere noe hos barnet som ikke skyldes barnet men de voksnes feil og mangler. Det er mye som tyder på at det er mangler i norsk skole når en så stor andel (gutter) sliter med å tilpasse seg.