Bordene på SFO fungerer som viktige møteplasser for tegning, forming, spill og måltider. Utvider dere bordkulturen med ideer som inviterer til å skape kan det bli et inspirerende tilskudd til et rikt lekemiljø.

For en tid tilbake snakket jeg med en SFO-leder i en stor norsk by. Hans datter Mia avsluttet da barnehagekarrieren og de hadde vært på avslutningssamtale. Der fikk de vite at Mia er god på lek.

Av og til tenker jeg; det er ingen spøk å arbeide med barn! Og det er jo sant.

Det finnes ingen direkte hjemmel i loven for å hevde at det skal drives opplæring i SFO. Men likevel er det klart; det skal og må drives opplæring av barn i SFO-tiden.

For å forstå og bidra til barnas lek og for å gi riktig fokus til leken, kan det være nyttig med litt bakgrunn i lekens historie.

Vi ønsker å fortelle ”verden der ute” hvorfor vi mener barn bør få beholde sine avmålte timer og sitt liv i en fritidspedagogisk ånd – uanhengig av om det er i SFO eller en fremtidig heldagsskole.

Slik husker jeg barnas lek: Ikke som en forberedelse til noe senere i livet, slik læreplaner skrevet av voksne vil. Forberedelser til skolen, til arbeidet og til fritidslivet. Nei, som en øyeblikkets manifestasjon av at livet leves her og nå og tar form av å være en kropp som er i bevegelse.

Det å være integrert i et barnefelleskap gjør at man lærer hvordan man regulerer adferden sin. Lysglimtjeger 007 med rett til vennskap og lek tar jobben.

Nå som undervisningstiden og skolehverdagen strekkes og bøyes på flere måter, ser mange av oss med et noe bekymret blikk på den leken som stadig får mindre spillerom.