En enkel regel, men ikke like enkel å forholde seg til. Den har nemlig en tilføyelse. Barn etterspør oppmerksomhet, enten positiv eller negativ. Alt er bedre enn ingen oppmerksomhet. 

Kjenner du igjen reglen om oppmerksomhet fra din egen praksis med barn? Det er selvsagt ikke slik at alle barn hele tiden etterspør oppmerksomhet.

Noen barn søker aldri oppmerksomhet. Det bør du merke deg og være opptatt av. Det finnes barn som er så stille og beskjedne og «usynlige» at det går på bekostning av barnets utvikling. Dermed kan vi omforme regelen litt og si; «Alle barn bør etterspørre oppmerksomhet».

Dette virker jo ganske krevende. En svær haug med barn rundt deg krever din oppmerksomhet, nærmest hele tiden. Og du skal sortere kraftig slik at mest mulig blir positiv oppmerksomhet. I motsatt fall går barna rundt deg bananas og trår til med masse negativ atferd.

Heldigvis er det ikke akkurat slik.
Mitt råd er enkelt. Bruk løsningsfokusert arbeidsmåte. LØFT innebærer jo nettopp at du gir mest oppmerksomhet til det barn lykkes med, får til, sier og gjør og som du ønsker mer av. Du viser tydelig at det barn mestrer er mye viktigere for deg enn manglende mestring. Når barn bryter regler eller plager andre, bruker du mindre energi på å korrigere atferden. Når barn bidrar positivt, bruker du mer energi på å vise at du er imponert, glad og fornøyd. Så enkelt, og kanskje så vanskelig, er det!

Alt er bedre enn ingen oppmerksomhet

En klassisk situasjon er at barnet har klabbet til en annen som gråter. Du kommer inn i situasjonen to sekunder etter overgrepet, gjerne med blålyset på, klar til å knipe synderen nesten på fersken. Barnet som har slått skyver du unna, hvis det er nødvendig, uten å kommentere hendelsen. Så gir du all oppmerksomhet til offeret. Først trøster du, så trøster du litt til og til slutt trøster du jammen enda mer. Ikke start utredningen av hendelsen og fordeling av skyld og ansvar. Barnet som har slått, vet at man ikke skal slå andre. Vikler du deg inn i en hvem-slo-først-eller-ertet-samtale, blir alle helt utkjørt.
Nå er du ferdig med den som er slått, men ikke ferdig med barnet som slo. Langt i fra. Den neste timen jakter du våkent på små lysglimt hos barnet som slo. Du kniper henne på fersken etter ti minutter i det hun viser vennlighet overfor et annet barn. Hun sa nettopp til det andre barnet; «Skal vi leke med klossene..?» Da rykker du ut igjen, gjerne med blålyset på, og gir henne ros og oppmerksomhet for mestringen. Hva har du akkurat gjort? Jo, du har gitt barnet et tilbud. Et signal som betyr. «Kjære lille venn; jeg ser at du kan, og jeg vil gi deg masse oppmerksomhet når du gjør noe jeg setter pris på eller er imponert over».
Noen ganger må vi bruke tid på og gi oppmerksomhet til negativ og uønsket atferd. Det kan f eks være viktig å få utredet hva som skjedde og la barna få si unnskyld osv. Men hvis vi som hovedregel praktiserer en løsningsfokusert metode og viser barn at mestring er viktigere enn ikke-mestring, gjør vi det enklere for barn å søke positiv oppmerksomhet.

DISKUSJON
• Kan regelen om oppmerksomhet bidra til at du styrker din rolle som barneveileder?
• Kan voksnes valg av oppmerksomhet påvirke hva barn vil søke oppmerksomhet for - gi et eksempel?
• Har du en gutt eller jente i din SFO/AKS som burde fått mer oppmerksomhet eller en annen type oppmerksomhet?
• Hvordan vil du legge til rette for at dette barnet får din støtte?

Flere tusen ansatte i SFO og barnehage over hele landet har deltatt i prosess for å trene seg på denne tenke- og handlemåten. Tilbakemeldingene er formidable. Fra typen «Så enkelt, hvorfor har vi ikke startet med dette før» til «Det virker – nå kjenner jeg at jeg mestrer de daglige utfordringene mye bedre» og «Jeg går oftere hjem fra jobben stolt og glad over det jeg har fått til med barna».
Kursprosessen LØFT for barn i SFO er gjennomført i nesten 100 kommuner. Mange velger å kjøre prosessen påny etter noen år. Ta kontakt med terje@sfonett.no hvis du ønsker besøk og et faglig løft i din kommune