Vi vet alle at det er avgjørende å være der når det skjer. Kommer vi for sent inn i situasjoner der f eks barn har en konflikt gående, blir det vanskelig å finne gode løsninger.

Rollen som oppegående voksen veileder for barn i SFO er ingen spøk. Vi skal markere grenser, sørge for rimelig ro og orden og få krysselisten til å stemme med virkeligheten. Ofte er det mange barn rundt oss og ting skjer raskt. Det blir gjerne noen skarpe beskjeder gjennom dagen, men vi smiler like bredt. Vår oppgave er å veilede barn, å løfte dem gjennom oppveksten på trygge hender.

Vi skal markere grenser, sørge for rimelig ro og orden og få krysselisten til å stemme.

Mange opplever at korreksjonene vi avleverer ikke alltid går hjem. Da presses vi av og til i retning av gjentakelser. Noen barn «samler» på slike gjentatte korreksjoner, og av og til kalles disse barna for vanskelige eller utfordrende (i alle fall sånn i all stillhet). Gjentakelser fra voksne betegnes ofte blant barn som mas.

Etter en dag med en del slike gjentatte meldinger, drar vi oss hjem til egne utfordringer i privaten. Snubler inn i gangen over tverrstilte joggesko og løse skolesekker, og oppdager at poden har brukt kjøkkenet som treningsfelt for saftblanding og tatt hull på kjekslageret. I det vi synker ned i et godt og dypt møbel etter noen små timer, ringer telefonen og svigermor annonserer en snarvisitt.

Det er utrolig viktig å ta vare på seg selv i en jobb med barn. Her er et enkelt, virksomt råd som du kan omsette blant levende unger umiddelbart Og det fine er at dette enkle rådet kan du også bruke i andre sammenhenger f eks overfor egne barn og partneren.

Rådet lyder slik; Knip barn på fersken! Umiddelbart tenker du vel noe sånt som at dette er jo lite nytt, og hjelper det? Vel, jeg må innrømme at rådet er formulert slik i en litt språkleken sammenheng. Det dette egentlig handler om er et viktig valg i vår praksis som barneveileder.

Rådet lyder slik; Knip barn på fersken

La oss være enige om at vi foretar mange valg hver dag på jobben. Vi velger hva vi ønsker å ta opp med barna, på godt og vondt. Vi velger hva vi skal foreslå, ta initiativ til. Og vi velger hvordan vi skal bevege oss rundt omkring når barna er opptatt med sin lek. Det siste er ikke minst viktig. Skal du knipe barn på fersken, må du nemlig være litt bevegelig. Sitter du limt til bordet der kaffekoppen bor, blir det f eks ikke mye kniping.

La oss tenke oss at du beveger deg litt rundt. Får luftet den nye genseren din eller de luftdempede joggeskoene. Og mens du smyger mellom bord og stoler eller ute langs gresskanten, har du alle sansene stilt på opptak. Når du ser noe barn gjør eller sier som du gjerne vil reagere på, slår du til! Legg sjela di i å tydeliggjøre hva du mener om det barnet har gjort eller sagt. Bruk energi, vis med hele kroppen hva du mener. Greier du dette?

Det er viktig å understreke følgende. Når du kniper barn på fersken på denne måten, skal det uten unntak, altså helt uten unntak, være for saker og ting barnet har gjort eller sagt som du synes er prisverdig, elskverdig, fint, flott og forbilledlig. Gi barnet en supertilbakemelding, (se egen omtale av dette på www.sfonett.no) som er personlig, handlingsrettet og avlevert med entusiasme, gjerne litt uttrykt forbauselse og uten noen form for hale (hale kan være; fint om dette skjedde oftere).

Supertilbakemeldingen bør også leveres som ferskvare. Men ikke bryt av leken for å gi den, sørge bare for at barnet har sett at du fikk med deg det flotte som skjedde ved å gi et lite tegn. Når sjansen byr seg senere, kommer du tilbake til det flotte lysglimtet og forteller barnet hvorfor du ble så glad.

«Ola. Jeg synes det var veldig fint at du spurte Even om han ville leke med deg i sted, da dere gikk opp til huskestativet. Du så at han gikk for seg selv, og jeg så at han ble veldig glad da du spurte. Og det, Ola, er veldig viktig. Du kan gjøre andre barn glade! Tenk det!»

Å knipe barn på fersken på denne måten, er særlig effektivt overfor barn som ofte blir knepet for mindre trivelige saker og stadig er i litt konflikt med barn og voksne. Jo flere slike situasjoner du kniper barnet i, jo oftere vil dette barnet velge gode løsninger og harmonisk atferd.

Knip et barn, da vel – på fersken!

Hvem er jeg for barnet?

Hånd i hånd sett bakfra i en stille skog. En voksen og et barn. Et bilde fylt av harmoni og trygghet. Den voksne er deg – barnet er en av dem du jobber med til daglig. Såpass ja!

Les mer >>

Fredrik i farta

Jeg var midt i kursprosessen LØFT for barn i SFO og denne høsten hadde Fredrik betynt i 1. Han var en gutt som absolutt trengte mye støtte og veiledning i hverdagen.

Les mer >>

Hemmelig barn på Flisa

På Jara skoles SFO går barna rundt og funderer på hvem som er ukas hemmelige barn.

Les mer >>

Vetle i pluss

Jeg kjenner en niåring. Han heter Vetle og kan mye rart. Kjenner du også noen barn som kan mye rart?

Les mer >>

Hemmelig barn på Flisa

På Jara skoles SFO går barna rundt og funderer på hvem som er ukas hemmelige barn.

Les mer >>

LØFT er tøft i SFO

SFO har feiret 20-årsjubileum de fleste steder. Vi er blitt en viktig samfunnsinstitusjon, og er litt som lastebilen. Uten lastebilen stopper Norge, men det gjør sannelig landet også hvis SFO ikke holder åpne dører.

Les mer >>

Indrestyrte barn i SFO

Av og til må vi puste mellom slagene i SFO-hverdagen. Det er viktig å få tenkt seg litt om, tid til omtanke så å si. Neste gang kan du har litt tid kan du tenke på dette; Noen av målet med arbeidet i SFO er å bidra til å skape indrestyrte barn!

Les mer >>

Alle barn har et talent eller ti

I forbindelse med kursprosessen LØFT er tøft i SFO blir deltakerne oppfordret til å reise spørsmål og ta opp konkrete hendelser fra hverdagen i basene med faglig leder. Her er ett eksempel fra denne våren. Anine jobber med en gutt som har mye trøbbel og ber om råd.

Les mer >>

LØFT for barn - Veiledning av SFO/AKS-folket

Noen av veiledningene vi har gjennomført for SFO/AKS-folket er dokumentert, og du finner dem her. Kanskje dette er situasjoner du kjenner igjen fra egen hverdag?

Les mer >>