Med denne artikkelen ønsker jeg å rette søkelyset mot en type lek jeg mener får alt for liten plass i litteratur og praksis

Hver dag omgås vi over 150 000 barn i SFO. Blant disse barna er det garantert noen som har en hverdag helt på grensen til det uforsvarlige. Heldigvis er du der..!

I forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse den 10. oktober, tok Åsveien SFO i Trondheim et initiativ for å sette fokus på psykisk helse i løpet av høstferieuken på SFO. Det ble lagt opp til en hel uke fylt med aktiviteter som skulle hjelpe barna med å utforske og forstå følelser på en trygg og engasjerende måte.

Fyll en gymsal med papp, tape, sakser og tusjer. Trekk deg litt tilbake. La dem holde på noen timer. Hva skjer?

Merkelig det der. Barn blir mindre urolige og mer konsentrert når det trengs. Helsa blir bedre. Humøret blir bedre. Og voksne får det bedre på jobben. Derfor går vi for storbasen.

Annette er leder ved Løren AKS. De ble inspirert til å skape en lesekrok på sin base etter å ha sett en annen her på sfonett.

Leken skal fylle det vi i vår tid forbinder med barns fritid. Bakgrunnen for dette er trolig en idé om at vi kan få et mer effektivt utbytte av å la barn leke i fred, fordi barnet har iboende kvaliteter som utvikler seg gjennom ”fri” lek.

Hva skjer når vi slutter å lage ferdige opplegg for barna – og heller inviterer dem inn som medskapere? På Byafossen SFO i Steinkjer ble en sykkeldag mer enn en happening. Den ble et vendepunkt for personalet og for barna. Og for forståelsen av hva medvirkning faktisk kan bety i praksis.

På Tour de SFO er vi på utkikk etter de beste vennskapsarenaene. I Volda fikk vi se hvor viktig en akebakke er for å få barn til å vise en god versjon av seg selv.