Skolen fornyes gjennom nye læreplaner og signalene er klare. Nå skal leken tas på alvor både som viktig del av livet for de yngste skolebarna men også som forutsetning for god læring. Dybdelæring er det «nye» begrepet som preger læreplanene.
Og dermed bør SFO og AKS få en enda viktigere rolle i barns utvikling – gjennom tett samspill med undervisnings-delen på skolen. Ved å legge til rette for og inspirere barna til god lek – og skape en tydelig inkluderende arena for vennskap og tilhørighet - kan SFO bidra til at småskolen preges sterkere av lek og opplæring.
Den litt «umodne» versjonen av dette har vært praktisert i flere kommuner, bl a i Oslo. Umoden fordi den har tatt utgangspunkt i en slags heldagsskole-tenkning der skolefagene skal flyte videre i SFO og AKS – gjennom såkalte læringsstøttende aktiviteter.
Dybdelæring betyr enkelt at eleven skal få tid og mulighet til nettopp; å fordype seg i fag og tema. Det har medført en stor ryddejobb i dagens læreplaner der målet har vært å redusere antall tema barna skal innom.
Det fremmer neppe dybdelæring at slitne 1.- og 2.-klassinger etter fire-fem timer på skolebenken blir ledet til aktiviteter der barneveiledere i SFO fortsetter der lærerne slapp. Eller at de yngste blir benket for felles lekselesing med stramme rammer og tilfeldig faglig støtte.
Nei, SFO og AKS har noe unikt å by på gjennom sitt særpreg. Vi kan utvikle vår praksis knyttet til lek og sosial tilhørighet og øke antall situasjoner der barn opplever mestring og glede. Det ville være sensasjonelt om samfunnet ikke skulle se sammenhengen i de yngste skolebarnas liv, og la bidraget fra SFO/AKS telle med.
Heldigvis har vi indirekte støtte for dette fra politisk hold. I forslaget til nye læreplaner er det lagt inn mer læring gjennom lek på de første trinnene. – For å få en bedre overgang fra barnehage til skole og legge bedre til rette for de yngste barna i skolen, blir det mer utforskning og læring gjennom lek, sier sjefen sjøl, kunnskapsminister Jan Tore Sanner.
Parallelt med nye læreplaner der lekens plass formaliseres, jobbes det både nasjonalt og lokalt med elefanten i rommet. Kvalitet i SFO er jo nemlig i tillegg til å være et gode også en trussel. Jo bedre SFO og AKS lykkes med å bidra til robuste barn, jo mer urettferdig blir det at kostnadene ved å la barnet delta, holder noen utenfor. Derfor er forsøkene med gratis kjernetid, redusert foreldrebetaling og kanskje til og med gratis SFO på 1. og 2. trinn viktigere enn noensinne.
Kunnskapsdepartementet er i gang med et stortingsmeldingsarbeid om tidlig innsats og inkluderende fellesskap. Meldingen skal legges frem for Stortinget høsten 2019. Målet med meldingen er å forsterke arbeidet med tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehager og skoler, inkludert SFO. For første gang er SFO formelt tatt med i planleggingen av barnehage- og skoleløpet!
Kanskje går det an å drømme om at SFO i fremtiden blir sett på som en del av prosjektet med å utvikle barna våre til hele mennesker med gode kunnskaper og egenskaper – for å møte både yrkesliv og fritid. Og at dette prosjektet er det viktigste kjennetegnet på at et samfunn fungerer. Da vil det jo være en selvfølge at kostnadene dekkes av oss alle i fellesskap.