Som leder må du kaste idealbilde, tørre å være et menneske med feil og mangler

Jeg vil herved påstå at standardsvaret på mye fra dagens oppvekstsektor er: Vi har ikke tid!! Det skrives mange artikler og bøker om å ta kontroll på tiden. Det finnes råd men det hjelper dessverre lite de som ikke har tid til å lese, diskutere og reflekter. Derfor kommer det her en kort artikkel, med noen refleksjonspunkter og et mulig gjenkjennbart eksempel til diskusjon.

Den som strekker seg etter for å etterleve autentisitetskravet, søker å være seg selv, og bli et selvstendig individ, en person. Han /hun er ikke bare deltaker i virksomheten eller går inn i en rolle. De har en holdning til at mennesker (både barn og voksne) er likeverdige og dette får konsekvenser for den daglige samhandling. Dette kan vise seg i at en tar ansvar for det sosiale samspillet og er tydelig til stede i hverandres barnehageliv. (Lysne 2004)

Når utfordringene hoper seg opp og utsikten fra skrivebordet forsvinner på grunn av høye papirbunker, kan man ofte ønske å være en helt. Det gir bedre mening enn du tror. Din hverdag er nemlig ikke så ulik heltenes. Her er fem råd fra heltene til lederne.

I hvilken grad kreves det tilstedeværelse i de mange ulike lederollene. Det sies at en forutsetning for å lykkes som leder er å ta hensyn til nærhet i sin lederrolle, nærhet i tid og rom og være fysisk tilstede på samme arbeidsplass som de menneskene en skal lede.

Kommunikasjon er uten tvil lederens viktigste redskap. Det er gjennom kommunikasjon at det skapes mening og retning i organisasjonen.

Ledelse i oppvekstsektoren er et stort tema og det kan være vanskelig for mange å få oversikt over hva som ligger i å være leder. Likevel kan vi alle mye om ledelse, vi har alle blitt ledet gjennom hele livet og vet virkelig hva dette vil si av erfaring.