Mellom 5 og 8 prosent av alle skolebarn er så stille og tilbaketrukne at det hindrer dem i læring og sosial omgang, viser en kartlegging. Hva kan vi gjøre for disse barna i SFO/AKS?

- Disse elevene får også for dårlig hjelp i norsk skole, sier forsker Ingrid Lund ved Universitetet i Agder til NTB. I sin doktorgradsavhandling har hun undersøkt barn og unge som er stille og innesluttet på skolen, og som lider faglig eller sosialt på grunn av dette.

– Disse barna og ungdommene er en gruppe som veldig lett blir oversett i larmen fra de andre barna, sier Lund. Når et barn er så stille og innadvendt at det går ut over læring og sosialt liv, blir det et atferdsproblem, like omfattende og alvorlig som utagerende atferd, påpeker forskeren.

Hennes undersøkelse viser at få av disse barna får hjelp, sammenlignet med barn som sliter med utagerende atferdsproblemer. Lunds erfaring er at innagerende atferd ofte skjuler problemer barnet trenger hjelp til å løse. I mange tilfeller er det vansker skolen kan bidra til å løse. Ofte handler det om mobbing. I andre tilfeller kan stillheten skyldes psykiske problemer eller problemer i familien.

Konsekvensen av at disse barna ikke får hjelp, kan være ensomhet, at de utvikler psykiske vansker og at livskvaliteten deres blir forringet, sier Lund. (NTB)

Disse tallene overrasker vel ingen som arbeider daglig med barn i SFO. Samtidig vet vi at vi lett blir tatt av vinden; det er de utadvendte og aktive barna som lettest får oppmerksomhet. La oss være enige om en viktig sak; barn som sliter med disse problemene trenger vår oppmerksomhet. Og de trenger mer oppmerksomhet enn gjennomsnittsbarnet.

Uavhengig av årsaken til at barnet blir problematisk innadvendt, er det noen enkle grep du kan gjøre.

1. Bli mer bevisst din kommunikasjon med barnet.
Det kreves en innsats for å ”se” dette barnet og sørge for at du gir barnet tydelige signaler om at barnet er viktig for deg, at du bryr deg at du er en voksen barnet kan regne med.

I perioder kan du føre et enkelt sosiogram. Tegn en prikk (den forestiller deg). Rundt prikken tegner du en sirkel, utenfor den sirkelen en ny sirkel. Fire sirkler er passe. Hver dag tar du fem minutter før du går hjem og plasserer de barna du har ansvaret for i dette diagrammet slik at barn som du har hatt mye med å gjøre havner i den innerste sirkelen, barn du knapt har snakket med eller sett i den ytterste. Du kan gi hver sirkel poeng og på slutten av uka se hvilke barn du har hatt mest kontakt med.

2. Bruk barnegruppa
Typisk for mange stille barn er et litt dårlig selvbilde, med liten tro på egenverd og muligheter til å hevde seg i barnegruppa. Gjør enkle inngrep og sørge for at det stille barnet får delta i mindre grupper med andre barn.
Vi gravde ned en hemmelig skatt i nærskogen med en gruppe barn der det stille barnet inngikk. Fellesskapet som ble skapt rundt det å holde på hemmeligheten var nok til å inkludere det innadvendte barnet i lek og samhandling på en helt annen måte enn hvis vi hadde vært passive.

3. Bli lysglimtjeger

Det innadvendte barnet trenger å bli sett for sine talenter og de små, nesten usynlige handlingene som betyr fremskritt og utvikling. Jakte på noe du kan gi barnet en positiv supertilbakemelding på. Supertilbakemeldingen inngår i opplegget LØFT er TØFT i SFO som Nettverket! for SFO tilbyr kurs i. Den er personlig (du bruker barnet navn) konkret og handlingsrettet, gjenkjennelig og forståelig for barnet, avlevert som ferskvare med litt engasjement – og uten en hale (fint om det skjedde oftere eller; det er jammen ikke ofte at du...). Føyer du på et spørsmål om hvordan barnet kom på dette eller får det til eller hvor barnet har lært det eller om barnet har tenkt ut dette helt selv, blir effekten enda større.

Eksempel; Ida, da Odd Roger kom gående forbi i sted, så spurte du ham om han ville være med å bygge på legoslottet du og Ane har holdt på med i hele dag. Og Ida, du så at han kjedet seg og var helt alene og jeg synes det er flott at du spurte ham.


4. Idas uke
Mange praktiserer ukas barn e.l. Vi kan godt bli enige om i personalgruppa om at vi gir Ida en Idas uka, der vi går på aktiv lysglimtjakt for henne, sørger for å føre samtaler og engasjere oss i hennes liv. Viktig da at hun vet om at dette skjer, i motsatt fall vil hun begynne å lure på hva som har skjedd med de voksne rundt henne.
Fordelen med en slik Idas uke er at vi er opptatt av å vise akkurat dette barnet alle de gode og sterke sidene vi ser hun har i en avgrenset periode. Avgrensning i tid øker energien og gir oss sjansen til å invitere barnet til å medvirke til egen utvikling. Hun vet hva vi driver med, vet at det vi forteller henne stemmer fordi vi bruker positive supertilbakemeldinger (se pkt 3).


Aller viktigst i arbeidet med de innadvendte barna er at hele personalgruppen erkjenner at dette er viktig arbeid og at det krever mer enn ”vanlig god praksis”.

Tett på pappen

Fyll en gymsal med papp, tape, sakser og tusjer. Trekk deg litt tilbake. La dem holde på noen timer. Hva skjer?

Les mer >>

«Ditt barn er god på lek»

For en tid tilbake snakket jeg med en SFO-leder i en stor norsk by. Hans datter Mia avsluttet da barnehagekarrieren og de hadde vært på avslutningssamtale. Der fikk de vite at Mia er god på lek.

Les mer >>

Unna vei, her kommer jeg!

Hypotese: Ansatte i SFO/AKS, barnehageansatte og foresatte begrenser barns risikolek, og hverdagen er voksenstyrt. Har vi kjørt oss fast i risikolekens paradoks?

Les mer >>

Lek i barns liv

Dersom noen tror at kreativitet kun er å finne opp en ostehøvel, å skrive et dikt eller å male et bilde, tar de feil!

Les mer >>

Fingra av fatet

Har du merket at dagens barn er urolige og lite utholdende? At de ofte går fra det ene tild et andre og liksom ikke fullfører det de har begynt på? Mange forteller om rastløse barn.

Les mer >>

Statlig leksing

Vi mangler midler i skolen til å gi sårbare barn skikkelig støtte og oppfølging tidlig i skoleløpet. Vi mangler midler til å sørge for at lærere og andre yrkesgrupper i skolen får tilstrekkelig etterutdanning og oppgradering av kunnskapen sin.

Les mer >>

SFO for barn

Når jeg besøker noen SFO’er klarer jeg ikke å la være å tenke at her kunne jeg tenkt meg å ha være barn igjen. Slik var det da jeg besøkte Lilleaker SFO i Oslo. Der møtte jeg voksne og barn som leker, lærer og trives.

Les mer >>

Skedsmo kommune viser vei

Da seksåringene for første gang stakk snuten innenfor skoleporten rundt 1990 var Skedsmo kommune en foregangskommune. Derfor er det ikke helt overraskende at kommunen igjen viser vei, nå med en egen strategiplan for SFO.

Les mer >>

Diverse leker

Vi har her samlet et knippe leker i ulike kategorier. Noen er for innebruk, andre for utebruk.

Les mer >>