Mellom 5 og 8 prosent av alle skolebarn er så stille og tilbaketrukne at det hindrer dem i læring og sosial omgang, viser en kartlegging. Hva kan vi gjøre for disse barna i SFO/AKS?
– Disse barna og ungdommene er en gruppe som veldig lett blir oversett i larmen fra de andre barna, sier Lund. Når et barn er så stille og innadvendt at det går ut over læring og sosialt liv, blir det et atferdsproblem, like omfattende og alvorlig som utagerende atferd, påpeker forskeren.
Hennes undersøkelse viser at få av disse barna får hjelp, sammenlignet med barn som sliter med utagerende atferdsproblemer. Lunds erfaring er at innagerende atferd ofte skjuler problemer barnet trenger hjelp til å løse. I mange tilfeller er det vansker skolen kan bidra til å løse. Ofte handler det om mobbing. I andre tilfeller kan stillheten skyldes psykiske problemer eller problemer i familien.
– Konsekvensen av at disse barna ikke får hjelp, kan være ensomhet, at de utvikler psykiske vansker og at livskvaliteten deres blir forringet, sier Lund. (NTB)
Disse tallene overrasker vel ingen som arbeider daglig med barn i SFO. Samtidig vet vi at vi lett blir tatt av vinden; det er de utadvendte og aktive barna som lettest får oppmerksomhet. La oss være enige om en viktig sak; barn som sliter med disse problemene trenger vår oppmerksomhet. Og de trenger mer oppmerksomhet enn gjennomsnittsbarnet.
Uavhengig av årsaken til at barnet blir problematisk innadvendt, er det noen enkle grep du kan gjøre.
1. Bli mer bevisst din kommunikasjon med barnet.
Det kreves en innsats for å ”se” dette barnet og sørge for at du gir barnet tydelige signaler om at barnet er viktig for deg, at du bryr deg at du er en voksen barnet kan regne med.
I perioder kan du føre et enkelt sosiogram. Tegn en prikk (den forestiller deg). Rundt prikken tegner du en sirkel, utenfor den sirkelen en ny sirkel. Fire sirkler er passe. Hver dag tar du fem minutter før du går hjem og plasserer de barna du har ansvaret for i dette diagrammet slik at barn som du har hatt mye med å gjøre havner i den innerste sirkelen, barn du knapt har snakket med eller sett i den ytterste. Du kan gi hver sirkel poeng og på slutten av uka se hvilke barn du har hatt mest kontakt med.
2. Bruk barnegruppaTypisk for mange stille barn er et litt dårlig selvbilde, med liten tro på egenverd og muligheter til å hevde seg i barnegruppa. Gjør enkle inngrep og sørge for at det stille barnet får delta i mindre grupper med andre barn.
Vi gravde ned en hemmelig skatt i nærskogen med en gruppe barn der det stille barnet inngikk. Fellesskapet som ble skapt rundt det å holde på hemmeligheten var nok til å inkludere det innadvendte barnet i lek og samhandling på en helt annen måte enn hvis vi hadde vært passive.
3. Bli lysglimtjeger
Det innadvendte barnet trenger å bli sett for sine talenter og de små, nesten usynlige handlingene som betyr fremskritt og utvikling. Jakte på noe du kan gi barnet en positiv supertilbakemelding på. Supertilbakemeldingen inngår i opplegget LØFT er TØFT i SFO som Nettverket! for SFO tilbyr kurs i. Den er personlig (du bruker barnet navn) konkret og handlingsrettet, gjenkjennelig og forståelig for barnet, avlevert som ferskvare med litt engasjement – og uten en hale (fint om det skjedde oftere eller; det er jammen ikke ofte at du...). Føyer du på et spørsmål om hvordan barnet kom på dette eller får det til eller hvor barnet har lært det eller om barnet har tenkt ut dette helt selv, blir effekten enda større.
Eksempel; Ida, da Odd Roger kom gående forbi i sted, så spurte du ham om han ville være med å bygge på legoslottet du og Ane har holdt på med i hele dag. Og Ida, du så at han kjedet seg og var helt alene og jeg synes det er flott at du spurte ham.
4. Idas uke
Mange praktiserer ukas barn e.l. Vi kan godt bli enige om i personalgruppa om at vi gir Ida en Idas uka, der vi går på aktiv lysglimtjakt for henne, sørger for å føre samtaler og engasjere oss i hennes liv. Viktig da at hun vet om at dette skjer, i motsatt fall vil hun begynne å lure på hva som har skjedd med de voksne rundt henne.
Fordelen med en slik Idas uke er at vi er opptatt av å vise akkurat dette barnet alle de gode og sterke sidene vi ser hun har i en avgrenset periode. Avgrensning i tid øker energien og gir oss sjansen til å invitere barnet til å medvirke til egen utvikling. Hun vet hva vi driver med, vet at det vi forteller henne stemmer fordi vi bruker positive supertilbakemeldinger (se pkt 3).
Aller viktigst i arbeidet med de innadvendte barna er at hele personalgruppen erkjenner at dette er viktig arbeid og at det krever mer enn ”vanlig god praksis”.
