Er leken på vei inn i skolehverdagen? Mye tyder på det når det nå jobbes med å endre både metodikk og innhold i skolen i nye læreplaner. Hva betyr dette for SFO og AKS?

Hovedsignalet er at for de nederste trinnene skal leken inn i større grad enn i dag. Rett og slett fordi de yngste barna ER lek og selvsagt lærer best og mest når de får bruke sine ferdigheter innenfor leken.

I Læreplan i norsk er det f eks beskrevet hvordan barn skal lære – sitat. «Læreren skal legge til rette for aktiv læring slik at elevene opplever motivasjon og mestring gjennom å være i bevegelse, leke, undre seg og bruke sansene sine.»

Rene musikken for SFO-folket det her. Hvis vi bare bytter ut «læreren» med SFO får vi følgende beskrivelse av oppdraget vårt. «SFO skal legge til rette for at barn opplever motivasjon og mestring gjennom lek, fysisk aktivitet, undring og bruk av sansene sine.» Lett gjenkjennelig fordi de fleste SFO’er og AKS’er allerede gir et tilbud til barn der disse elementene er viktigst.

Jeg har selv vært med i SFO-båten siden starten og deltatt i den daglige fighten om bruk av arealer. Klasserom passer ikke for lek, spesialrom er ikke bygget og innredet for lek, gangarealer er teppelagt med forbud mot løping, utestemme osv.

Bilder: Sagabakken SFO 

Ny skole og gode rom for lek

Når nye læreplaner krever at opplæringen skal skje på barns premisser med mer lek, mer bruk av grovmotorisk aktivitet og mer plass for undring – åpner det bl a for at det i all planlegging og utvikling av skolebygg må skje på en måte som gjør det mye enklere å gi barn et godt SFO-tilbud.

Er det lov å være litt frekk i kjeften og uærbødig av og til? I så fall vil jeg gjerne få si at jeg har båret på en undring på grensen til frustrasjon over de fysiske forholdene i skolen/SFO. Klasserommene slik de er i de fleste skolebygg, ble utformet da skole handlet om å lære seg utenat den lille katekismusen, bibelsitater, juleevangeliet og salmetekster. En tydelig voksen sto foran, gjerne på et platå og banket inn det enkle budskapet i lett skrekkslagne barn. Noe forenklet gjenfortalt – men ikke langt unna sannheten.

 

 

Så utviklet skolen seg inn i det 20. og etter hvert 21. århundre, og klasserommet besto – med noen få unntak – slik det alltid har vært. Tavla er erstattet med skjerm – men fortsatt sitter «barn i buss» - som jeg kaller det. Når du sitter på en buss, gjerne litt bak i bussen, ser du bare bakhoder. Sitter du langt foran ser du bakhoder da og. I klasserommet ser du stort sett bakhoder hvis du sitter litt bak. Jeg vet det, for jeg har prøvd. I tillegg ser du en lærer som utøver kommunikasjon med deg og dine medelever. På eller ved pulten henger det en skolesekk. I dette rommet skal det altså skje et godt og utviklende samspill mellom lærer og elev men også mellom elev og et stort antall bakhoder.

 

 

Nå skal også leken inn i denne fysiske virkeligheten – og mye bevegelse. Det går jo ikke – så da må læringsrommet organiseres på en annen måte. Nettverket! for SFO har jobbet mye med å beskrive gode SFO-rom, og ser jo helt klart at her tikker utviklingen i vår retning. Det skal bli mer enn spennende å se hva som skjer fremover med utviklingen av læringsrommene, fellesarealene, grupperommene og spesialrommene. Fint da at kommuner som Fredrikstad med skoler som Nøkleby og Sagabakken viser vei.

Leksehjelpen under lupen

Godt ute i det andre skoleåret med statlig finansiert leksehjelp, kommer den første rapporten om tiltaket i 19 utvalgte kommuner. Leksepolitikk er ikke enkelt.

Les mer >>

Skummelt, men ikke farlig

På uteplassen i skogen er det alltid noen av barna som er ivrige i de magiske klatretrærne…og de klatrer høyt og er stolte. Vi har vel alle stått og kjent på de samme følelsene vi som jobber med barn. Jeg som voksen med høydeskrekk i bagasjen står der og ser på med en klump i magen og tenker at dette er farlig.

Les mer >>

Binge ble skøytebane

En stk. ballbinge , SFO unger og en ivrig ansatt + brannslangen...

Les mer >>

Ord på veggen

Med enkle midler kan vi bidra til leselyst og nysgjerrighet blant barn. Den viktigste formen for lesestimulering i SFO er uten tvil voksne som leser høyt for barn. Men vi kan jo gå videre og skape variasjoner.

Les mer >>

Laminerte spill – en enkel investering som gir stor glede

I en tid hvor økonomi og ressursbruk må vurderes i hvert valg, kan små grep gjøre en stor forskjell. På SFO handler det om å se muligheter i det vi allerede har og samtidig skape lek, fellesskap og varighet. Et konkret eksempel fra praksis er laminerte spill og kortstokker inspirert av Bjerkelund SFO.

Les mer >>

Ja, til et lekende liv

Hvor synes du det var spennende å leke som barn? Kanskje var det i fjæra, i skogen eller under trappa? Kanskje var det i hagen, under treet eller oppi treet? Barn er skapt for bevegelse og er opptatt av å utfordre verden rundt seg.

Les mer >>

«Ditt barn er god på lek»

I mai snakket jeg med en SFO-leder i en stor norsk by. Hans datter Mia avslutter nå barnehagekarrieren og de hadde vært på avslutningssamtale. Der fikk de vite at Mia er god på lek.

Les mer >>

Statlig leksing

Vi mangler midler i skolen til å gi sårbare barn skikkelig støtte og oppfølging tidlig i skoleløpet. Vi mangler midler til å sørge for at lærere og andre yrkesgrupper i skolen får tilstrekkelig etterutdanning og oppgradering av kunnskapen sin.

Les mer >>

Venner er magisk (fra juni)

Min yngste datter Ane, seks år og snart skolestarter ble for noen helger siden bedt på overnatting hos ei venninne for første gang. Den forespørselen utløste entusiasme og glede i den lille jenta og hun utbrøt spontant; «Mamma, venner er magisk».

Les mer >>