Er leken på vei inn i skolehverdagen? Mye tyder på det når det nå jobbes med å endre både metodikk og innhold i skolen i nye læreplaner. Hva betyr dette for SFO og AKS?

Hovedsignalet er at for de nederste trinnene skal leken inn i større grad enn i dag. Rett og slett fordi de yngste barna ER lek og selvsagt lærer best og mest når de får bruke sine ferdigheter innenfor leken.

I Læreplan i norsk er det f eks beskrevet hvordan barn skal lære – sitat. «Læreren skal legge til rette for aktiv læring slik at elevene opplever motivasjon og mestring gjennom å være i bevegelse, leke, undre seg og bruke sansene sine.»

Rene musikken for SFO-folket det her. Hvis vi bare bytter ut «læreren» med SFO får vi følgende beskrivelse av oppdraget vårt. «SFO skal legge til rette for at barn opplever motivasjon og mestring gjennom lek, fysisk aktivitet, undring og bruk av sansene sine.» Lett gjenkjennelig fordi de fleste SFO’er og AKS’er allerede gir et tilbud til barn der disse elementene er viktigst.

Jeg har selv vært med i SFO-båten siden starten og deltatt i den daglige fighten om bruk av arealer. Klasserom passer ikke for lek, spesialrom er ikke bygget og innredet for lek, gangarealer er teppelagt med forbud mot løping, utestemme osv.

Bilder: Sagabakken SFO 

Ny skole og gode rom for lek

Når nye læreplaner krever at opplæringen skal skje på barns premisser med mer lek, mer bruk av grovmotorisk aktivitet og mer plass for undring – åpner det bl a for at det i all planlegging og utvikling av skolebygg må skje på en måte som gjør det mye enklere å gi barn et godt SFO-tilbud.

Er det lov å være litt frekk i kjeften og uærbødig av og til? I så fall vil jeg gjerne få si at jeg har båret på en undring på grensen til frustrasjon over de fysiske forholdene i skolen/SFO. Klasserommene slik de er i de fleste skolebygg, ble utformet da skole handlet om å lære seg utenat den lille katekismusen, bibelsitater, juleevangeliet og salmetekster. En tydelig voksen sto foran, gjerne på et platå og banket inn det enkle budskapet i lett skrekkslagne barn. Noe forenklet gjenfortalt – men ikke langt unna sannheten.

 

 

Så utviklet skolen seg inn i det 20. og etter hvert 21. århundre, og klasserommet besto – med noen få unntak – slik det alltid har vært. Tavla er erstattet med skjerm – men fortsatt sitter «barn i buss» - som jeg kaller det. Når du sitter på en buss, gjerne litt bak i bussen, ser du bare bakhoder. Sitter du langt foran ser du bakhoder da og. I klasserommet ser du stort sett bakhoder hvis du sitter litt bak. Jeg vet det, for jeg har prøvd. I tillegg ser du en lærer som utøver kommunikasjon med deg og dine medelever. På eller ved pulten henger det en skolesekk. I dette rommet skal det altså skje et godt og utviklende samspill mellom lærer og elev men også mellom elev og et stort antall bakhoder.

 

 

Nå skal også leken inn i denne fysiske virkeligheten – og mye bevegelse. Det går jo ikke – så da må læringsrommet organiseres på en annen måte. Nettverket! for SFO har jobbet mye med å beskrive gode SFO-rom, og ser jo helt klart at her tikker utviklingen i vår retning. Det skal bli mer enn spennende å se hva som skjer fremover med utviklingen av læringsrommene, fellesarealene, grupperommene og spesialrommene. Fint da at kommuner som Fredrikstad med skoler som Nøkleby og Sagabakken viser vei.

Et jevnere utdanningsløp - høringssvar

En ekspertgruppe avga sin utredning med vurderinger av hvilke endringer som bør gjøres, for at barnehager, skoler og SFO kan bidra mer til å jevne ut sosiale forskjeller og øke den sosiale mobiliteten. Vi ønsket å gi tilbakemelding på flere av tiltakene og sendte inn vårt høringssvar innen fristen som var 30.04.24.

Les mer >>

Statlig leksing

Vi mangler midler i skolen til å gi sårbare barn skikkelig støtte og oppfølging tidlig i skoleløpet. Vi mangler midler til å sørge for at lærere og andre yrkesgrupper i skolen får tilstrekkelig etterutdanning og oppgradering av kunnskapen sin.

Les mer >>

Systematisk språkutvikling vanner leken i SFO

Ved Kattem skole i Trondheim har vi utviklet en metode for å jobbe systematisk med barns språkutvikling i SFO. Metoden er utviklet av skolens ledelse i tett samarbeid med Gunn Helen Ofstad ved Lesesenteret i Stavanger. Gunn er godt kjent for oss som jobber i SFO, blant annet gjennom boka Språkhverdagen i SFO.

Les mer >>

Barn som ikke leker

Barn som ikke leker er voksnes ansvar. Hvorfor har en del barn vansker med å komme med i leken? Hvorfor tar noen barn aldri initiativ til lek med andre? Den svenske organisasjonen Lekfrämjandet har i tre år jobbet med et prosjekt kalt BASIL – Barn som inte leker.

Les mer >>

Når barna får være medskapere av leken

Hva skjer når vi slutter å lage ferdige opplegg for barna – og heller inviterer dem inn som medskapere? På Byafossen SFO i Steinkjer ble en sykkeldag mer enn en happening. Den ble et vendepunkt for personalet og for barna. Og for forståelsen av hva medvirkning faktisk kan bety i praksis.

Les mer >>

Voksenstyrte barn i SFO/Aktivitetsskolen

– Barn må få tid til å være barn, slår HiO-lektor Knut Løndal fast. Han frykter at større kontroll av barna i SFO/Aktivitetsskolen vil gå ut over viktig leketid.

Les mer >>

SFO-festivalen ved Sæbø skule i Alver kommune 2023

Vi ønskja å avslutte skuleåret på ein annleis måte. Det var eit mål om å halde oppe elevtalet ut skuleåret sjølv med strålande sol og fine ettermiddagar. Gjennom festivalen ville vi nytte rammeplanen som utgangspunkt og jobbe ut i frå denne. Gjennom familie og media høyrer elevane stadig om festival, men veit lite om kva dette er. Vi ville då lage ei veke med samhald, fest, fargar, glitter, leik og læring.

Les mer >>

Opplæring i SFO

Det finnes ingen direkte hjemmel i loven for å hevde at det skal drives opplæring i SFO. Men likevel er det klart; det skal og må drives opplæring av barn i SFO-tiden.

Les mer >>

Har mitt barn noen å leke med?

Du har sikkert opplevd dette. At en forelder kommer ved henting og lurer på om du har noen minutter. – Hvordan opplever du at mitt barn har det på SFO? Har det noen å leke med?

Les mer >>