Er leken på vei inn i skolehverdagen? Mye tyder på det når det nå jobbes med å endre både metodikk og innhold i skolen i nye læreplaner. Hva betyr dette for SFO og AKS?

Hovedsignalet er at for de nederste trinnene skal leken inn i større grad enn i dag. Rett og slett fordi de yngste barna ER lek og selvsagt lærer best og mest når de får bruke sine ferdigheter innenfor leken.

I Læreplan i norsk er det f eks beskrevet hvordan barn skal lære – sitat. «Læreren skal legge til rette for aktiv læring slik at elevene opplever motivasjon og mestring gjennom å være i bevegelse, leke, undre seg og bruke sansene sine.»

Rene musikken for SFO-folket det her. Hvis vi bare bytter ut «læreren» med SFO får vi følgende beskrivelse av oppdraget vårt. «SFO skal legge til rette for at barn opplever motivasjon og mestring gjennom lek, fysisk aktivitet, undring og bruk av sansene sine.» Lett gjenkjennelig fordi de fleste SFO’er og AKS’er allerede gir et tilbud til barn der disse elementene er viktigst.

Jeg har selv vært med i SFO-båten siden starten og deltatt i den daglige fighten om bruk av arealer. Klasserom passer ikke for lek, spesialrom er ikke bygget og innredet for lek, gangarealer er teppelagt med forbud mot løping, utestemme osv.

Bilder: Sagabakken SFO 

Ny skole og gode rom for lek

Når nye læreplaner krever at opplæringen skal skje på barns premisser med mer lek, mer bruk av grovmotorisk aktivitet og mer plass for undring – åpner det bl a for at det i all planlegging og utvikling av skolebygg må skje på en måte som gjør det mye enklere å gi barn et godt SFO-tilbud.

Er det lov å være litt frekk i kjeften og uærbødig av og til? I så fall vil jeg gjerne få si at jeg har båret på en undring på grensen til frustrasjon over de fysiske forholdene i skolen/SFO. Klasserommene slik de er i de fleste skolebygg, ble utformet da skole handlet om å lære seg utenat den lille katekismusen, bibelsitater, juleevangeliet og salmetekster. En tydelig voksen sto foran, gjerne på et platå og banket inn det enkle budskapet i lett skrekkslagne barn. Noe forenklet gjenfortalt – men ikke langt unna sannheten.

 

 

Så utviklet skolen seg inn i det 20. og etter hvert 21. århundre, og klasserommet besto – med noen få unntak – slik det alltid har vært. Tavla er erstattet med skjerm – men fortsatt sitter «barn i buss» - som jeg kaller det. Når du sitter på en buss, gjerne litt bak i bussen, ser du bare bakhoder. Sitter du langt foran ser du bakhoder da og. I klasserommet ser du stort sett bakhoder hvis du sitter litt bak. Jeg vet det, for jeg har prøvd. I tillegg ser du en lærer som utøver kommunikasjon med deg og dine medelever. På eller ved pulten henger det en skolesekk. I dette rommet skal det altså skje et godt og utviklende samspill mellom lærer og elev men også mellom elev og et stort antall bakhoder.

 

 

Nå skal også leken inn i denne fysiske virkeligheten – og mye bevegelse. Det går jo ikke – så da må læringsrommet organiseres på en annen måte. Nettverket! for SFO har jobbet mye med å beskrive gode SFO-rom, og ser jo helt klart at her tikker utviklingen i vår retning. Det skal bli mer enn spennende å se hva som skjer fremover med utviklingen av læringsrommene, fellesarealene, grupperommene og spesialrommene. Fint da at kommuner som Fredrikstad med skoler som Nøkleby og Sagabakken viser vei.

Les også

Skedsmo kommune viser vei

Da seksåringene for første gang stakk snuten innenfor skoleporten rundt 1990 var Skedsmo kommune en foregangskommune. Derfor er det ikke helt overraskende at kommunen igjen viser vei, nå med en egen strategiplan for SFO.

Les mer >>

Så mye død så nær hjemme

Som forelder synes jeg det har vært vanskelig å vite hvor mye mine barn tenker på de tragiske hendelsene i Oslo og på Utøya.

Les mer >>

Trygghetsleker 2

Her kommer noen flere leker til oppvarming eller bli-kjent-med-hverandre aktivitet.

Les mer >>

Leketeorier

Hva er egentlig lek? Hva skjer når barn leker og hvorfor er det så viktig å legge til rette for lek og oppfordre til lek?

Les mer >>

Matte i farta…

Førsteklassinger som jobbet med fysisk aktivitet, hadde 35 prosent større fremgang i matematikk, sier dansk forsker bak ny studie. Så hvis det er ønskelig med mer formell læring i SFO, bør vi kanskje ta barna med på regneturer og skravleløp.

Les mer >>

Kari Marie Lian – superkraften som gjør en forskjell for barna

Noen mennesker trer inn i SFO-hverdagen med en varme og energi som gjør at både barn og voksne senker skuldrene. Kari Marie Lian er en av dem. Som barne- og ungdomsarbeider med 17 år i barnehage og de siste tre årene i skole og SFO, har hun kjent på hvordan hennes ADHD er en superkraft i praksis. På årets konferanse Kvalitet i SFO 2025 tok hun deltakerne med inn i historien sin og rørte et helt publikum.

Les mer >>

Ta ikke leken fra meg

En gruppe SFO-ledere i Lerkendal distrikt i Trondheim så forslag til statsbudsjett og stilte følgende spørsmål: Hvor blir det av barnas fritid og fokus på barnets frie lek?

Les mer >>

Barn som ikke leker

Barn som ikke leker er voksnes ansvar. Hvorfor har en del barn vansker med å komme med i leken? Hvorfor tar noen barn aldri initiativ til lek med andre? Den svenske organisasjonen Lekfrämjandet har i tre år jobbet med et prosjekt kalt BASIL – Barn som inte leker.

Les mer >>

Ute-SFO på Skogn – en suksesshistorie for barn og voksne

Med over 100 barn i SFO og et sterkt fokus på lek, aktivitet og mestring, har Skogn SFO skapt et unikt tilbud gjennom Ute-SFO. Barna får utfolde seg ute i naturen, og både store og små nyter godt av en mer variert og balansert SFO-hverdag. "Det å ta dem med ut i naturen fenger alle," sier Tove, en av ildsjelene bak prosjektet.

Les mer >>