Er leken på vei inn i skolehverdagen? Mye tyder på det når det nå jobbes med å endre både metodikk og innhold i skolen i nye læreplaner. Hva betyr dette for SFO og AKS?

Hovedsignalet er at for de nederste trinnene skal leken inn i større grad enn i dag. Rett og slett fordi de yngste barna ER lek og selvsagt lærer best og mest når de får bruke sine ferdigheter innenfor leken.

I Læreplan i norsk er det f eks beskrevet hvordan barn skal lære – sitat. «Læreren skal legge til rette for aktiv læring slik at elevene opplever motivasjon og mestring gjennom å være i bevegelse, leke, undre seg og bruke sansene sine.»

Rene musikken for SFO-folket det her. Hvis vi bare bytter ut «læreren» med SFO får vi følgende beskrivelse av oppdraget vårt. «SFO skal legge til rette for at barn opplever motivasjon og mestring gjennom lek, fysisk aktivitet, undring og bruk av sansene sine.» Lett gjenkjennelig fordi de fleste SFO’er og AKS’er allerede gir et tilbud til barn der disse elementene er viktigst.

Jeg har selv vært med i SFO-båten siden starten og deltatt i den daglige fighten om bruk av arealer. Klasserom passer ikke for lek, spesialrom er ikke bygget og innredet for lek, gangarealer er teppelagt med forbud mot løping, utestemme osv.

Bilder: Sagabakken SFO 

Ny skole og gode rom for lek

Når nye læreplaner krever at opplæringen skal skje på barns premisser med mer lek, mer bruk av grovmotorisk aktivitet og mer plass for undring – åpner det bl a for at det i all planlegging og utvikling av skolebygg må skje på en måte som gjør det mye enklere å gi barn et godt SFO-tilbud.

Er det lov å være litt frekk i kjeften og uærbødig av og til? I så fall vil jeg gjerne få si at jeg har båret på en undring på grensen til frustrasjon over de fysiske forholdene i skolen/SFO. Klasserommene slik de er i de fleste skolebygg, ble utformet da skole handlet om å lære seg utenat den lille katekismusen, bibelsitater, juleevangeliet og salmetekster. En tydelig voksen sto foran, gjerne på et platå og banket inn det enkle budskapet i lett skrekkslagne barn. Noe forenklet gjenfortalt – men ikke langt unna sannheten.

 

 

Så utviklet skolen seg inn i det 20. og etter hvert 21. århundre, og klasserommet besto – med noen få unntak – slik det alltid har vært. Tavla er erstattet med skjerm – men fortsatt sitter «barn i buss» - som jeg kaller det. Når du sitter på en buss, gjerne litt bak i bussen, ser du bare bakhoder. Sitter du langt foran ser du bakhoder da og. I klasserommet ser du stort sett bakhoder hvis du sitter litt bak. Jeg vet det, for jeg har prøvd. I tillegg ser du en lærer som utøver kommunikasjon med deg og dine medelever. På eller ved pulten henger det en skolesekk. I dette rommet skal det altså skje et godt og utviklende samspill mellom lærer og elev men også mellom elev og et stort antall bakhoder.

 

 

Nå skal også leken inn i denne fysiske virkeligheten – og mye bevegelse. Det går jo ikke – så da må læringsrommet organiseres på en annen måte. Nettverket! for SFO har jobbet mye med å beskrive gode SFO-rom, og ser jo helt klart at her tikker utviklingen i vår retning. Det skal bli mer enn spennende å se hva som skjer fremover med utviklingen av læringsrommene, fellesarealene, grupperommene og spesialrommene. Fint da at kommuner som Fredrikstad med skoler som Nøkleby og Sagabakken viser vei.

Avbruddene preger barn (fra arkivet)

Noen ganger er det lurt å forsøke å se barns perspektiv. Hva opplever barna i løpet av SFO/AKS- (og skole-) dagen? Hvordan er livet deres på dagtid organisert? Kan det gjøres bedre?

Les mer >>

Kan vi sette en STREK over LEK i fremtidens skole?

Nå som undervisningstiden og skolehverdagen strekkes og bøyes på flere måter, ser mange av oss med et noe bekymret blikk på den leken som stadig får mindre spillerom.

Les mer >>

BARN BLIR KONGE I EGET LIV

– Vi vet mye om hvor viktig lek er for barn. Likevel virker det som vi ikke tør å satse skikkelig på leken, verken i SFO, barnehage eller i samfunnet som helhet, sier Eva Norén Björn. Selv har den svenske psykologen og forskeren kjempet for lekens vilkår gjennom et helt yrkesliv.

Les mer >>

Voksne tråkker stien

Av og til tenker jeg; det er ingen spøk å arbeide med barn! Og det er jo sant.

Les mer >>

Marte Meo i SFO: En metode for å styrke samspill

I en travel SFO hverdag er det viktig å finne metoder som kan hjelpe barn og de voksne med å bygge sterke og positive relasjoner. En slik metode er Marte Meo, en veiledningsmetode som er blitt populær i både Norge og internasjonalt.

Les mer >>

Derfor er miljøterapeuter og miljøteam så viktige i SFO og AKS

I hverdagen møter vi på alle typer barn. Som fritidsarena må vi ivareta alle.

Les mer >>

Ballongsprekker’n og andre skileker

Vinteren er fin på SFO/AKS og da er det fint med gode aktiviteter ute i snøen.

Les mer >>

«Æ blir mæ i møte med dæ»

Å bygge sterke barnefellesskap handler om å høre til. Et besøk hos Hallset Smilende Fantasi-Ordning (SFO) i Trondheim burde vært obligatorisk for alle som jobber i SFO og AKS. Her skapes møteplasser som øker livskvaliteten for store og små.

Les mer >>

IFT - Indviduell Tilpasset Fritid

Skolen har individuelt tilpasset opplæring for elever med ekstra behov. I SFO mangler vi noe tilsvarende. Jeg har derfor jobbet og utviklet noe jeg har kalt individuelt tilpasset fritid (ITF).

Les mer >>