Er leken på vei inn i skolehverdagen? Mye tyder på det når det nå jobbes med å endre både metodikk og innhold i skolen i nye læreplaner. Hva betyr dette for SFO og AKS?

Hovedsignalet er at for de nederste trinnene skal leken inn i større grad enn i dag. Rett og slett fordi de yngste barna ER lek og selvsagt lærer best og mest når de får bruke sine ferdigheter innenfor leken.

I Læreplan i norsk er det f eks beskrevet hvordan barn skal lære – sitat. «Læreren skal legge til rette for aktiv læring slik at elevene opplever motivasjon og mestring gjennom å være i bevegelse, leke, undre seg og bruke sansene sine.»

Rene musikken for SFO-folket det her. Hvis vi bare bytter ut «læreren» med SFO får vi følgende beskrivelse av oppdraget vårt. «SFO skal legge til rette for at barn opplever motivasjon og mestring gjennom lek, fysisk aktivitet, undring og bruk av sansene sine.» Lett gjenkjennelig fordi de fleste SFO’er og AKS’er allerede gir et tilbud til barn der disse elementene er viktigst.

Jeg har selv vært med i SFO-båten siden starten og deltatt i den daglige fighten om bruk av arealer. Klasserom passer ikke for lek, spesialrom er ikke bygget og innredet for lek, gangarealer er teppelagt med forbud mot løping, utestemme osv.

Bilder: Sagabakken SFO 

Ny skole og gode rom for lek

Når nye læreplaner krever at opplæringen skal skje på barns premisser med mer lek, mer bruk av grovmotorisk aktivitet og mer plass for undring – åpner det bl a for at det i all planlegging og utvikling av skolebygg må skje på en måte som gjør det mye enklere å gi barn et godt SFO-tilbud.

Er det lov å være litt frekk i kjeften og uærbødig av og til? I så fall vil jeg gjerne få si at jeg har båret på en undring på grensen til frustrasjon over de fysiske forholdene i skolen/SFO. Klasserommene slik de er i de fleste skolebygg, ble utformet da skole handlet om å lære seg utenat den lille katekismusen, bibelsitater, juleevangeliet og salmetekster. En tydelig voksen sto foran, gjerne på et platå og banket inn det enkle budskapet i lett skrekkslagne barn. Noe forenklet gjenfortalt – men ikke langt unna sannheten.

 

 

Så utviklet skolen seg inn i det 20. og etter hvert 21. århundre, og klasserommet besto – med noen få unntak – slik det alltid har vært. Tavla er erstattet med skjerm – men fortsatt sitter «barn i buss» - som jeg kaller det. Når du sitter på en buss, gjerne litt bak i bussen, ser du bare bakhoder. Sitter du langt foran ser du bakhoder da og. I klasserommet ser du stort sett bakhoder hvis du sitter litt bak. Jeg vet det, for jeg har prøvd. I tillegg ser du en lærer som utøver kommunikasjon med deg og dine medelever. På eller ved pulten henger det en skolesekk. I dette rommet skal det altså skje et godt og utviklende samspill mellom lærer og elev men også mellom elev og et stort antall bakhoder.

 

 

Nå skal også leken inn i denne fysiske virkeligheten – og mye bevegelse. Det går jo ikke – så da må læringsrommet organiseres på en annen måte. Nettverket! for SFO har jobbet mye med å beskrive gode SFO-rom, og ser jo helt klart at her tikker utviklingen i vår retning. Det skal bli mer enn spennende å se hva som skjer fremover med utviklingen av læringsrommene, fellesarealene, grupperommene og spesialrommene. Fint da at kommuner som Fredrikstad med skoler som Nøkleby og Sagabakken viser vei.

Eg kan gje deg (Verdas beste SFO)

Etter å ha vore på besøk i ein barnehage nokre gonger, der ein av barne- og ungdomsarbeidarane hadde laga fleire songar og musikkfilmar, fekk eg ein idé om å gjere det same.

Les mer >>

Lesekroken skaper trivsel og leselyst ved Løren Aktivitetsskole

Annette er leder ved Løren AKS. De ble inspirert til å skape en lesekrok på sin base etter å ha sett en annen her på sfonett.

Les mer >>

Storbasen gir roligere barn

Merkelig det der. Barn blir mindre urolige og mer konsentrert når det trengs. Helsa blir bedre. Humøret blir bedre. Og voksne får det bedre på jobben. Derfor går vi for storbasen.

Les mer >>

Lekelab på Universitetet i Linköping – en ny arena for lek og læring i fritidshemmet

Hvordan påvirker lekemiljøene barns utvikling i fritidshemmet? Det spør forskerne ved Linköpings universitet i Sverige seg – og har derfor etablert landets første Lekelab: Et unikt forsknings- og utviklingsmiljø som setter barns lek og lekens vilkår i sentrum.

Les mer >>

Stille barn sliter

Mellom 5 og 8 prosent av alle skolebarn er så stille og tilbaketrukne at det hindrer dem i læring og sosial omgang, viser en kartlegging. Hva kan vi gjøre for disse barna i SFO/AKS?

Les mer >>

Ja til JA-uke

Kraftig inspirert av erfaringene fra Romlingen, SFO ved Romolslia skole i Trondheim, har Harestad SFO i Randaberg tatt sjansen. En hel uke er barna blir møtt med ja fra voksne er ramme alvor og spennende SFO-praksis.

Les mer >>

Alle barn har et talent eller ti

I forbindelse med kursprosessen LØFT er tøft i SFO blir deltakerne oppfordret til å reise spørsmål og ta opp konkrete hendelser fra hverdagen i basene med faglig leder. Her er ett eksempel fra denne våren. Anine jobber med en gutt som har mye trøbbel og ber om råd.

Les mer >>

IFT - Indviduell Tilpasset Fritid

Skolen har individuelt tilpasset opplæring for elever med ekstra behov. I SFO mangler vi noe tilsvarende. Jeg har derfor jobbet og utviklet noe jeg har kalt individuelt tilpasset fritid (ITF).

Les mer >>

Populært valgfag: SFO-assistent

Valle skole i Setesdal, en 1-10-skole med 110 elever, har fått elever fra mellomtrinn og ungdomstrinn som deltar aktivt i aktiviteter for de yngste på SFO.

Les mer >>