Er leken på vei inn i skolehverdagen? Mye tyder på det når det nå jobbes med å endre både metodikk og innhold i skolen i nye læreplaner. Hva betyr dette for SFO og AKS?

Hovedsignalet er at for de nederste trinnene skal leken inn i større grad enn i dag. Rett og slett fordi de yngste barna ER lek og selvsagt lærer best og mest når de får bruke sine ferdigheter innenfor leken.

I Læreplan i norsk er det f eks beskrevet hvordan barn skal lære – sitat. «Læreren skal legge til rette for aktiv læring slik at elevene opplever motivasjon og mestring gjennom å være i bevegelse, leke, undre seg og bruke sansene sine.»

Rene musikken for SFO-folket det her. Hvis vi bare bytter ut «læreren» med SFO får vi følgende beskrivelse av oppdraget vårt. «SFO skal legge til rette for at barn opplever motivasjon og mestring gjennom lek, fysisk aktivitet, undring og bruk av sansene sine.» Lett gjenkjennelig fordi de fleste SFO’er og AKS’er allerede gir et tilbud til barn der disse elementene er viktigst.

Jeg har selv vært med i SFO-båten siden starten og deltatt i den daglige fighten om bruk av arealer. Klasserom passer ikke for lek, spesialrom er ikke bygget og innredet for lek, gangarealer er teppelagt med forbud mot løping, utestemme osv.

Bilder: Sagabakken SFO 

Ny skole og gode rom for lek

Når nye læreplaner krever at opplæringen skal skje på barns premisser med mer lek, mer bruk av grovmotorisk aktivitet og mer plass for undring – åpner det bl a for at det i all planlegging og utvikling av skolebygg må skje på en måte som gjør det mye enklere å gi barn et godt SFO-tilbud.

Er det lov å være litt frekk i kjeften og uærbødig av og til? I så fall vil jeg gjerne få si at jeg har båret på en undring på grensen til frustrasjon over de fysiske forholdene i skolen/SFO. Klasserommene slik de er i de fleste skolebygg, ble utformet da skole handlet om å lære seg utenat den lille katekismusen, bibelsitater, juleevangeliet og salmetekster. En tydelig voksen sto foran, gjerne på et platå og banket inn det enkle budskapet i lett skrekkslagne barn. Noe forenklet gjenfortalt – men ikke langt unna sannheten.

 

 

Så utviklet skolen seg inn i det 20. og etter hvert 21. århundre, og klasserommet besto – med noen få unntak – slik det alltid har vært. Tavla er erstattet med skjerm – men fortsatt sitter «barn i buss» - som jeg kaller det. Når du sitter på en buss, gjerne litt bak i bussen, ser du bare bakhoder. Sitter du langt foran ser du bakhoder da og. I klasserommet ser du stort sett bakhoder hvis du sitter litt bak. Jeg vet det, for jeg har prøvd. I tillegg ser du en lærer som utøver kommunikasjon med deg og dine medelever. På eller ved pulten henger det en skolesekk. I dette rommet skal det altså skje et godt og utviklende samspill mellom lærer og elev men også mellom elev og et stort antall bakhoder.

 

 

Nå skal også leken inn i denne fysiske virkeligheten – og mye bevegelse. Det går jo ikke – så da må læringsrommet organiseres på en annen måte. Nettverket! for SFO har jobbet mye med å beskrive gode SFO-rom, og ser jo helt klart at her tikker utviklingen i vår retning. Det skal bli mer enn spennende å se hva som skjer fremover med utviklingen av læringsrommene, fellesarealene, grupperommene og spesialrommene. Fint da at kommuner som Fredrikstad med skoler som Nøkleby og Sagabakken viser vei.

Les også

Gutt med trøbbel

Han var kommet litt skeivt ut på skolen. Ja, egentlig var det litt krise. Hva kunne gjøres?

Les mer >>

Utfordrer synet på lek

Er lek blitt redusert til et pedagogisk redskap for barns læring?

Les mer >>

Systematisk språkutvikling vanner leken i SFO

Ved Kattem skole i Trondheim har vi utviklet en metode for å jobbe systematisk med barns språkutvikling i SFO. Metoden er utviklet av skolens ledelse i tett samarbeid med Gunn Helen Ofstad ved Lesesenteret i Stavanger. Gunn er godt kjent for oss som jobber i SFO, blant annet gjennom boka Språkhverdagen i SFO.

Les mer >>

Egne lokaler viktig for kvaliteten

Tilgang til egne lokaler er viktig for kvaliteten på SFO, ifølge en ny studie gjort i Sverige av Karin Lager. Når SFO etter skolen deler klasserom med skolen, kommer arbeidet med SFO på andreplass, viser studien.

Les mer >>

Kari Marie Lian – superkraften som gjør en forskjell for barna

Noen mennesker trer inn i SFO-hverdagen med en varme og energi som gjør at både barn og voksne senker skuldrene. Kari Marie Lian er en av dem. Som barne- og ungdomsarbeider med 17 år i barnehage og de siste tre årene i skole og SFO, har hun kjent på hvordan hennes ADHD er en superkraft i praksis. På årets konferanse Kvalitet i SFO 2025 tok hun deltakerne med inn i historien sin og rørte et helt publikum.

Les mer >>

Avbruddene preger barn (fra arkivet)

Noen ganger er det lurt å forsøke å se barns perspektiv. Hva opplever barna i løpet av SFO/AKS- (og skole-) dagen? Hvordan er livet deres på dagtid organisert? Kan det gjøres bedre?

Les mer >>

Rekorduke på Risør SFO: En uke full av mestring og moro!

Hos Risør SFO har «Rekorduke» blitt en høyt elsket tradisjon som barna ser frem til hvert år!

Les mer >>

Trenger du en pust i bakken

Hverdagen i SFO/AKS er preget av mye aktivitet, både organisert og ikke organisert. Men har du noen gang tenkt på at elevene ofte har lengre dager «på jobb» enn deg? Da er det faktisk lurt å legge inn noen alternative opplegg i løpet av dagen, så elevene kan få et avbrekk.

Les mer >>

Derfor er miljøterapeuter og miljøteam så viktige i SFO og AKS

I hverdagen møter vi på alle typer barn. Som fritidsarena må vi ivareta alle.

Les mer >>