Skolen har individuelt tilpasset opplæring for elever med ekstra behov. I SFO mangler vi noe tilsvarende. Jeg har derfor jobbet og utviklet noe jeg har kalt individuelt tilpasset fritid (ITF).

Ideen kom da jeg skulle skrive en eksamensoppgave der problemstillingen var «Hvordan tilrettelegge for en sunn identitetsutvikling på SFO for barn med ekstra behov.». 

ITF er en tosidig plan der del en består av en didaktisk plan, som er fellesnevneren. Del to tilpasses barnet og de utfordringene barnet har. 

Eksempelbarnet i besvarelsen har ulike diagnoser som gir utfordringer med å organisere skoledagen, eiendeler samt lesevansker. Derfor ble løsningen å bruke bilder av utstyr som skulle pakkes i bagen. Samt bilde av den voksne som skulle gjennomføre aktiviteten og bilde av eleven i ballettdrakt, siden aktiviteten var ballett. 

I dette eksempelet var bakgrunnen for valg at barnet går på dans og trenger repetisjon av koreografien til forestående show hun skal delta på med danseskolen.

«Når vi vet barnas styrker og interesse og lager planer basert på dette, kan vi friste barn som ikke har lyst å komme på skolen, til å komme likevel.»

Samme case: Motivasjon for skolen har dalt nå som fagene blir vanskeligere å mestre. For å holde motivasjonen oppe de ekstra tunge dagene har vi avtale med hjemmet at vi kan sende Super-Toro på kjøkkenet så det står en pannekakerøre klar på SFO når hun kommer.

SFO har ulike roller, vi kan også påta oss rollen som en gulrot etter endt skoledag.

Styrkefokus som metode

 

Anerkjennende kommunikasjon, enten det er når barnet er sårbart eller det viser ønsket atferd, er min måte å bygge relasjoner på i vår SFO.

Styrkefokus, slik jeg ser det, er ikke bare det vi tradisjonelt ønsker at barna skal mestre. Slik som å rydde, kle på seg, gjøre oppgavene sine eller beherske det å leke og motta beskjeder.

Det er også en styrke å kunne vise følelser, slik som tristhet, sinne, glede eller å komme til oss voksne når de er i konflikt, for å få veiledning til å løse den. 

Min glød for styrkefokus ble tent etter kurs i regi av smartoppvekst.

Jeg har øvd meg på å bruke de ulike begrepene for ferdighetene, styrkene og egenskapene jeg ser når jeg veileder barna. I starten var det uvant å jobbe slik. Men nå bruker jeg samme metode mot mine kolleger.

Når vi har ryddetid synliggjør jeg ved å si at nå trenger jeg at de er ansvarsbevisste og tar vare på lekene våre. Ved å være nøyaktig i ryddinga blir det lettere å finne tingene neste gang. Så kan jeg være lysglimtjeger og si til barna når jeg ser dem være nøyaktig, eller at jeg ser at de samarbeider. Hvis de møter hindringer og finner løsninger bemerker jeg at de er løsningsorienterte. De gangene jeg er alene voksen, sier jeg at jeg trenger deres samarbeid og at de lytter til meg og respekterer mine beskjeder. 

En selvfølge er da at jeg gir konkrete tilbakemeldinger når jeg ser ønsket atferd. 

  • En av førsteklassingene gråter og er redd pga sin løse tann og kryper opp i fanget mitt. Jeg får kjenne på tanna og napper den ut. Tårene spruter. Flere kommer til for å se hva som skjer. Her ble jeg vitne til mye anerkjennelse. De sier hun er tøff og modig som trakk tanna. Med disse styrkebemerkningen går jenta smilene og legger tanna i sekken.

I rammeplanen står det at barna skal få støtte til å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser. Individuell tilpasset fritid og styrkefokus er verktøy som hjelper oss til å jobbe etter de målene.  

Barns medvirkning – et verktøy

Mange er usikre på hvordan de skal forholde seg til barns medvirkning. Hvor skal man begynne? Her er et verktøy for diskusjon i personalgruppen.

Les mer >>

Barnesamtaler på SFO

I løpet av et år på SFO har vi mange ulike samtaler med barna. Dette inkluderer hverdagssamtaler, alvorlige samtaler, vanskelige samtaler og samtaler med foreldre og barn. Men her vil vi rette oppmerksomheten mot det vi kaller barnesamtalen – en strukturert og planlagt samtale som setter barnets trivsel og medvirkning i fokus.

Les mer >>

Dagsplaner + barneveiledere = gode overganger

Tilpassing, tilrettelegging og forutsigbarhet er avgjørende for at enkeltbarn skal få gode betingelser for å leke, lære, utvikle seg og mestre i SFO. Gode visuelle dagsplaner kombinert med voksne som vet hvilke barn som trenger ekstra støtte ved overganger er to viktige verktøy i hverdagen.

Les mer >>

Planker, glitter, spiker og god dose med smeltelim

Jeg har lyst å dele denne fantastiske historien om sebraen som utspilte seg en dag på nyåret på SFO. Vi voksne hadde planlagt den «kreative» timen godt. Vi skulle være i sløydsalen og alt av materialer lå tilrettelagt og klart.

Les mer >>

Elevdemokrati i SFO

SFO er en arena hvor elevmedvirkning skal stå sentralt og hvor demokratiske prosesser kan gjennomføres i praksis. Som læringsarena er SFO ofte sterkt undervurdert. Her har vi et potensiale med svært mange muligheter dersom vi bare legger til rette for det.

Les mer >>

Oda i trappen

Hvordan kan en trapp, en seksåring og overivrige foreldre lære oss noe om barns medvirkning?

Les mer >>

Hvorfor skal vi høre på barns meninger?

Når får unger egne meninger? Hvilken kompetanse kreves av voksne lyttere? I fire uker fremover skal vi på SFOnett ta for oss temaet "Barns medvirkning". Vi starter med å se litt på historisk utvikling og noen erfaringer fra barnehagen.

Les mer >>

Barn har rett til noen å leke med!

Barnehageforum har intervjuet Berit Bae om barns medvirkning og blant annet kommet frem til at barn har rett til å ha noen å leke med! Intervjuet er et godt utgangspunkt for diskusjoner om barns medvirkning i barnehage og SFO.

Les mer >>

Å jobbe er gøy

Vi har laget seks punkter for vår SFO i Andebu. Et av punktene lyder slik: I SFO skal vi gi barna enkle ansvarsoppgaver.

Les mer >>