Skolen har individuelt tilpasset opplæring for elever med ekstra behov. I SFO mangler vi noe tilsvarende. Jeg har derfor jobbet og utviklet noe jeg har kalt individuelt tilpasset fritid (ITF).

Ideen kom da jeg skulle skrive en eksamensoppgave der problemstillingen var «Hvordan tilrettelegge for en sunn identitetsutvikling på SFO for barn med ekstra behov.». 

ITF er en tosidig plan der del en består av en didaktisk plan, som er fellesnevneren. Del to tilpasses barnet og de utfordringene barnet har. 

Eksempelbarnet i besvarelsen har ulike diagnoser som gir utfordringer med å organisere skoledagen, eiendeler samt lesevansker. Derfor ble løsningen å bruke bilder av utstyr som skulle pakkes i bagen. Samt bilde av den voksne som skulle gjennomføre aktiviteten og bilde av eleven i ballettdrakt, siden aktiviteten var ballett. 

I dette eksempelet var bakgrunnen for valg at barnet går på dans og trenger repetisjon av koreografien til forestående show hun skal delta på med danseskolen.

«Når vi vet barnas styrker og interesse og lager planer basert på dette, kan vi friste barn som ikke har lyst å komme på skolen, til å komme likevel.»

Samme case: Motivasjon for skolen har dalt nå som fagene blir vanskeligere å mestre. For å holde motivasjonen oppe de ekstra tunge dagene har vi avtale med hjemmet at vi kan sende Super-Toro på kjøkkenet så det står en pannekakerøre klar på SFO når hun kommer.

SFO har ulike roller, vi kan også påta oss rollen som en gulrot etter endt skoledag.

Styrkefokus som metode

 

Anerkjennende kommunikasjon, enten det er når barnet er sårbart eller det viser ønsket atferd, er min måte å bygge relasjoner på i vår SFO.

Styrkefokus, slik jeg ser det, er ikke bare det vi tradisjonelt ønsker at barna skal mestre. Slik som å rydde, kle på seg, gjøre oppgavene sine eller beherske det å leke og motta beskjeder.

Det er også en styrke å kunne vise følelser, slik som tristhet, sinne, glede eller å komme til oss voksne når de er i konflikt, for å få veiledning til å løse den. 

Min glød for styrkefokus ble tent etter kurs i regi av smartoppvekst.

Jeg har øvd meg på å bruke de ulike begrepene for ferdighetene, styrkene og egenskapene jeg ser når jeg veileder barna. I starten var det uvant å jobbe slik. Men nå bruker jeg samme metode mot mine kolleger.

Når vi har ryddetid synliggjør jeg ved å si at nå trenger jeg at de er ansvarsbevisste og tar vare på lekene våre. Ved å være nøyaktig i ryddinga blir det lettere å finne tingene neste gang. Så kan jeg være lysglimtjeger og si til barna når jeg ser dem være nøyaktig, eller at jeg ser at de samarbeider. Hvis de møter hindringer og finner løsninger bemerker jeg at de er løsningsorienterte. De gangene jeg er alene voksen, sier jeg at jeg trenger deres samarbeid og at de lytter til meg og respekterer mine beskjeder. 

En selvfølge er da at jeg gir konkrete tilbakemeldinger når jeg ser ønsket atferd. 

  • En av førsteklassingene gråter og er redd pga sin løse tann og kryper opp i fanget mitt. Jeg får kjenne på tanna og napper den ut. Tårene spruter. Flere kommer til for å se hva som skjer. Her ble jeg vitne til mye anerkjennelse. De sier hun er tøff og modig som trakk tanna. Med disse styrkebemerkningen går jenta smilene og legger tanna i sekken.

I rammeplanen står det at barna skal få støtte til å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser. Individuell tilpasset fritid og styrkefokus er verktøy som hjelper oss til å jobbe etter de målene.  

Animasjon i SFO

Hvordan kan du inspirere barna til å prøve seg som aktive og kreative produsenter? Ved å la barna lage egne historier får man innblikk i hvordan barna skaper egen kultur ut fra egne opplevelser. Det har 4.klasse ved Hosle SFO erfart.

Les mer >>

Barnesamtaler på SFO

I løpet av et SFO år har vi ulike samtaler med barn. Det kan være hverdagssamtalen, barnesamtalen, den alvorlige samtalen, den vanskelige samtalen, samtalen for samtalens skyld og samtale med foreldre og barn. Vi vet at det er mange flere ulike samtaler med barn i løpet av et SFO år, i denne artikkelen vil fokus være på det vi kaller barnesamtalen.

Les mer >>

Hvorfor skal vi høre på barns meninger?

Når får unger egne meninger? Hvilken kompetanse kreves av voksne lyttere? I fire uker fremover skal vi på SFOnett ta for oss temaet "Barns medvirkning". Vi starter med å se litt på historisk utvikling og noen erfaringer fra barnehagen.

Les mer >>

Barns rett til medvirkning

«Vi var ikke så opptatt av hva dere ungene følte rundt forskjellige ting da dere var små. Vi var mer opptatt av at dere skulle høre etter og lyde når dere fikk en beskjed» kommenterte moren min etter noen timer hjemme i ettermiddagsrushet sammen med meg og barnebarna.

Les mer >>

IFT - Indviduell Tilpasset Fritid

Skolen har individuelt tilpasset opplæring for elever med ekstra behov. I SFO mangler vi noe tilsvarende. Jeg har derfor jobbet og utviklet noe jeg har kalt individuelt tilpasset fritid (ITF).

Les mer >>

Barns medvirkning – et verktøy

Mange er usikre på hvordan de skal forholde seg til barns medvirkning. Hvor skal man begynne? Her er et verktøy for diskusjon i personalgruppen.

Les mer >>

Frokost og disko på morgenen

Under konferansen Kvalitet i SFO 2020 besøkte vi to morgenåpninger. Haukås SFO og Alvimhaugen SFO er på sitt beste allerede når ungene kommer på morgenen. Bli med på besøk.

Les mer >>

Valgdag på Stabekk skole

Det er ikke alltid like lett å finne på noe å gjøre når vi har en hel dag på SFO, og denne dagen var vi til og med litt sent ute. Fredag morgen satt jeg og SFO-leder oss ned og grublet. Valgdag. Hva i all verden skal vi finne på da?

Les mer >>

Oda i trappen

Hvordan kan en trapp, en seksåring og overivrige foreldre lære oss noe om barns medvirkning?

Les mer >>