Hva skjer når vi slutter å lage ferdige opplegg for barna – og heller inviterer dem inn som medskapere? På Byafossen SFO i Steinkjer ble en sykkeldag mer enn en happening. Den ble et vendepunkt for personalet og for barna. Og for forståelsen av hva medvirkning faktisk kan bety i praksis.

Hverdagen i SFO byr på mange situasjoner som ikke har enkle svar. Som ansatte skal vi ivareta barnas behov, møte foreldrenes forventninger og samtidig handle i tråd med SFOs verdier og pedagogiske retning. Noen ganger blir vi også utfordret i samarbeidet med kolleger, særlig når vi vurderer situasjoner ulikt.

I Røyken kommune har samtlige SFO-ansatte jobbet med voksenrollen siste skoleåret. Erfaringer ble høstet og preger nå SFO-praksis i alle basene.

Vi som har jobbet i SFO/AKS har sett at det gir mange fordeler å være innenfor. Men fra tiden som SFO-leder måtte jeg også forholde meg til de som stod utenfor. Skulle ønske at det ikke var en del av den viktige jobben.

De ansatte ved Elvetun SFO ville skape litt magi når ungene ankom årets julelunsj. Det klarte de ved enkle grep.

Som forelder synes jeg det har vært vanskelig å vite hvor mye mine barn tenker på de tragiske hendelsene i Oslo og på Utøya.

Den nye SFO-hverdagen vil forsterke behovet for barneveiledere. Som leder blir hovedoppgaven å få inntil 15 barn til å oppleve, leke og trives sammen.

Mellom 5 og 8 prosent av alle skolebarn er så stille og tilbaketrukne at det hindrer dem i læring og sosial omgang, viser en kartlegging. Hva kan vi gjøre for disse barna i SFO/AKS?

Slik dagens skole utvikler seg, er det viktigere enn noen gang å være seg bevisst undervisningsmetoder som legger til rette for lekende læring.