Anser du deg selv for å være selvsikker? Og hva betyr det for deg å være selvsikker? Betyr det å stå på kravene og rettighetene hele tiden, hver gang? Eller betyr det å la noen andre eller en annen sak, et annet resultat, få fortrinn foran dine førstevalg innimellom?

Når utfordringene hoper seg opp og utsikten fra skrivebordet forsvinner på grunn av høye papirbunker, kan man ofte ønske å være en helt. Det gir bedre mening enn du tror. Din hverdag er nemlig ikke så ulik heltenes. Her er fem råd fra heltene til lederne.

Når medarbeiderne kommer til deg med kritikk, vil det enkleste være å gå i forsvar,men det er kanskje det dummeste du gjør.

Reis deg opp og si hva du er god til! En utfordring som garantert får mange til å se ned i forlegenhet og frykt. Hvorfor har så mange av oss en slik frykt for å snakke om det som er vår styrke i oss selv – vår egen unike personlighet.

Ledelse i oppvekstsektoren er et stort tema og det kan være vanskelig for mange å få oversikt over hva som ligger i å være leder. Likevel kan vi alle mye om ledelse, vi har alle blitt ledet gjennom hele livet og vet virkelig hva dette vil si av erfaring.

Denne høsten har sju AKS-ledere fra Nordre Aker i Oslo vært på studietur i Reykjavik. Som islandsk fritidspedagog visste jeg ganske mye om hva som ventet oss – og det er helt klart at dette var en faglig reise som satte spor hos oss alle.

Dette er en invitasjon til alle foreldre med barn som skal begynne i 1.klasse på Vardenes skole i august. Slik startet SFO-leder Øystein Vihovde, Vardenes SFO, Stavanger sitt brev til de nye foreldrene første gang i 2015.

La det være helt klart; i SFO’er med over 60 innmeldte barn skal det som hovedregel ansettes daglig leder i full stilling. Lederoppgavene inkluderer ikke å inngå som en del av grunnbemanningen i basene.

Vi har i mange år satt fokus på personalet sin motivasjon, trivsel og trygghet. Vi er foret med artikler og bøker som sier at vi må skape trivsel for å få gode resultat og godt arbeidsmiljø. Er det noe oppvekstsektoren er gode på så er det å skape et trygt miljø for store og små, men hvorfor sliter likevel flere SFO’er? Hvorfor har vi ikke mer tid til ledelse når arbeidsmiljøet er så bra? Igjen tror jeg det er likhetstanken som ”forfølger” oss, vi har lett for å tenke trygghet og trivsel som noe felles og disse selvfølgelige begrepene er ofte ikke definert i den enkelte gruppa/team. Mye kan skrives men jeg tror på å stoppe opp litt og SE hva vi egentlig holder på med, er alt det vi gjør nødvendig og hva skal eventuelt kutte ut eller gjøre mer av.