Alle som jobber i SFO er ledere på et eller annet nivå. Du er faktisk alltid leder! Enten du vil eller ei. Er du assistent er du leder for barn, baseleder for assistentene også videre… til kongen, eller Gud, alt ettersom man ser det.

I følge forskning er hver femte av oss spesielt sensitiv. Sensitive mennesker er mer fintfølende og derfor mer disponert for å få stress, angst eller depresjon.

Å gå inn i en ny yrkesrolle kan være både spennende og samtidig litt skremmende.

Ledelse i oppvekstsektoren er et stort tema og det kan være vanskelig for mange å få oversikt over hva som ligger i å være leder. Likevel kan vi alle mye om ledelse, vi har alle blitt ledet gjennom hele livet og vet virkelig hva dette vil si av erfaring.

I hvilken grad kreves det tilstedeværelse i de mange ulike lederollene. Det sies at en forutsetning for å lykkes som leder er å ta hensyn til nærhet i sin lederrolle, nærhet i tid og rom og være fysisk tilstede på samme arbeidsplass som de menneskene en skal lede.

Når medarbeiderne kommer til deg med kritikk, vil det enkleste være å gå i forsvar,men det er kanskje det dummeste du gjør.

Reis deg opp og si hva du er god til! En utfordring som garantert får mange til å se ned i forlegenhet og frykt. Hvorfor har så mange av oss en slik frykt for å snakke om det som er vår styrke i oss selv – vår egen unike personlighet.

Hvordan er det å komme som ny SFO-leder på en liten SFO og med store ambisjoner for den kvaliteten barn og unge skal få møte. Anita fikk en flying start ved å søke etter gode erfaringer på sfonett.no og legge til rette for tid til å forberede gode dager. Her deler hun sine erfaringer med oss.

Den som strekker seg etter for å etterleve autentisitetskravet, søker å være seg selv, og bli et selvstendig individ, en person. Han /hun er ikke bare deltaker i virksomheten eller går inn i en rolle. De har en holdning til at mennesker (både barn og voksne) er likeverdige og dette får konsekvenser for den daglige samhandling. Dette kan vise seg i at en tar ansvar for det sosiale samspillet og er tydelig til stede i hverandres barnehageliv. (Lysne 2004)