Den som strekker seg etter for å etterleve autentisitetskravet, søker å være seg selv, og bli et selvstendig individ, en person. Han /hun er ikke bare deltaker i virksomheten eller går inn i en rolle. De har en holdning til at mennesker (både barn og voksne) er likeverdige og dette får konsekvenser for den daglige samhandling. Dette kan vise seg i at en tar ansvar for det sosiale samspillet og er tydelig til stede i hverandres barnehageliv. (Lysne 2004)

La det være helt klart; i SFO’er med over 60 innmeldte barn skal det som hovedregel ansettes daglig leder i full stilling. Lederoppgavene inkluderer ikke å inngå som en del av grunnbemanningen i basene.

Alle som jobber i SFO er ledere på et eller annet nivå. Du er faktisk alltid leder! Enten du vil eller ei. Er du assistent er du leder for barn, baseleder for assistentene også videre… til kongen, eller Gud, alt ettersom man ser det.

I Trondheim kommune stilles det krav til pedagogisk utdannelse for SFO-lederne. Disse dyktige SFO-ledere har på eget initiativ dannet faglig nettverk.

Hvordan er det å komme som ny SFO-leder på en liten SFO og med store ambisjoner for den kvaliteten barn og unge skal få møte. Anita fikk en flying start ved å søke etter gode erfaringer på sfonett.no og legge til rette for tid til å forberede gode dager. Her deler hun sine erfaringer med oss.

Når utfordringene hoper seg opp og utsikten fra skrivebordet forsvinner på grunn av høye papirbunker, kan man ofte ønske å være en helt. Det gir bedre mening enn du tror. Din hverdag er nemlig ikke så ulik heltenes. Her er fem råd fra heltene til lederne.

Kjemper du en daglig kamp med de hurtig voksende bunkene på skrivebordet?. Her er 7 tips til hvordan ”skrivebordsgeneralen” vinner slaget over bunkene på skrivebordet.

Før eller siden skjer det: Du blir bedt om å holde en presentasjon foran en gruppe mennesker. Sannsynligvis har du gjort det allerede og ikke alle synes det er like morsomt. Gode tips kan være til stor hjelp.

Vi har i mange år satt fokus på personalet sin motivasjon, trivsel og trygghet. Vi er foret med artikler og bøker som sier at vi må skape trivsel for å få gode resultat og godt arbeidsmiljø. Er det noe oppvekstsektoren er gode på så er det å skape et trygt miljø for store og små, men hvorfor sliter likevel flere SFO’er? Hvorfor har vi ikke mer tid til ledelse når arbeidsmiljøet er så bra? Igjen tror jeg det er likhetstanken som ”forfølger” oss, vi har lett for å tenke trygghet og trivsel som noe felles og disse selvfølgelige begrepene er ofte ikke definert i den enkelte gruppa/team. Mye kan skrives men jeg tror på å stoppe opp litt og SE hva vi egentlig holder på med, er alt det vi gjør nødvendig og hva skal eventuelt kutte ut eller gjøre mer av.