Skolen har individuelt tilpasset opplæring for elever med ekstra behov. I SFO mangler vi noe tilsvarende. Jeg har derfor jobbet og utviklet noe jeg har kalt individuelt tilpasset fritid (ITF).

Etter å ha vore på besøk i ein barnehage nokre gonger, der ein av barne- og ungdomsarbeidarane hadde laga fleire songar og musikkfilmar, fekk eg ein idé om å gjere det same.

Den nye SFO-hverdagen vil forsterke behovet for barneveiledere. Som leder blir hovedoppgaven å få inntil 15 barn til å oppleve, leke og trives sammen.

”- Vi kjører til helvete på første klasse” uttaler Gideon Zlotnik, en av skandinavias fremst eksperter på stress. Hvordan virker samspillet mellom hjem, skole, sfo og fritidsaktiviteter på barn? Har SFO-ansatte et spesielt ansvar for å forebygge stress hos barn?

Lek i papperiet er mer enn en aktivitet eller en underholdende ting å holde på med. Det er alvor. For fremtiden.

I hverdagen møter vi på alle typer barn. Som fritidsarena må vi ivareta alle.

I mai snakket jeg med en SFO-leder i en stor norsk by. Hans datter Mia avslutter nå barnehagekarrieren og de hadde vært på avslutningssamtale. Der fikk de vite at Mia er god på lek.

Du ser ut av vinduet en ettermiddag i august. Midt i skolegården står en 10-åring med den den ene foten på ei bøtte. Han har hendene foran øynene. To jenter på 8 og 9 år har bøyd seg ned bak kassa med strøsand. En gutt kommer frem bak uteboden og kommer seg i skjul bak søppelskuret. Hva er det som foregår?

Dere har vært med på noen måneder med innkjøring på din SFO igjen. For 60 000 seksåringer. Og dette gjentar seg årlig. Bli med på noen tanker rundt din jobb i SFO og hva din innsats betyr for de yngste skolebarna.