Noen mennesker trer inn i SFO-hverdagen med en varme og energi som gjør at både barn og voksne senker skuldrene. Kari Marie Lian er en av dem. Som barne- og ungdomsarbeider med 17 år i barnehage og de siste tre årene i skole og SFO, har hun kjent på hvordan hennes ADHD er en superkraft i praksis. På årets konferanse Kvalitet i SFO 2025 tok hun deltakerne med inn i historien sin og rørte et helt publikum.
Dette er fortellingen om hvordan Kari ble den hun er i dag. Og hvorfor hun er akkurat den voksne så mange barn med ADHD trenger å møte.
Et barndomsminne som ble et vendepunkt
Kari var seks år da hun kjente på noe som skilte henne fra de andre barna i barnehagen. Mens andre reagerte stille, kom følelsene hennes som hele stormer. Hun tok raskere til tårene, var mer sårbar og ble derfor også mer usikker.
«Jeg forsto tidlig at reaksjonsmønsteret mitt var annerledes. Jeg prøvde å maskere følelsene så godt jeg kunne. Det var tungt å bære når jeg ikke visste hvorfor.»
Det var først godt inn i voksenlivet, over 30 år gammel, at Kari forsto at hun ikke skulle jobbe mot det som var annerledes i henne – men med det.
«Da jeg begynte å omfavne diagnosen i stedet for å motarbeide den, ble det lettere å akseptere meg selv. Og lettere å forklare andre hvordan denne superkraften faktisk fungerer.»
Sønnen som ble speilet – og starten på en ny reise
Da sønnen skulle utredes for ADHD, kjente Kari at hun ikke ville være en passiv tilskuer i hans prosess. Hun ville vise vei.
«Dette skal ikke han gjøre alene. Jeg måtte være et forbilde – og fullføre min egen utredning.»
Det ble et vendepunkt for dem begge. Å være åpne både hjemme og ute ble en styrke, ikke en svakhet.
ADHD som nøkkel til relasjon og trygghet
For Kari har egen erfaring blitt en dyp forståelse av hva som rører seg i barna hun møter.
«Jeg vet hvilket kaos det kan være på innsiden. Kanskje gir det meg litt ekstra tålmodighet.»
Og barna kjenner det. Mange av dem får vite at hun har samme diagnose. Det skaper en umiddelbar tillit.
«Når jeg sier at jeg virkelig forstår hvordan de har det, så tror de på meg. Jeg er ikke der for å ‘ta dem’. Jeg er der for å hjelpe. Være en som står sammen med dem, ikke mot dem.»
Superkraften i arbeidshverdagen
Hva som setter i gang motoren? Det svarer hun klart på:
«Å få jobbe med barn! Og når jeg kjenner tillit, anerkjennelse og respekt fra de rundt meg, da tennes det noe i meg.»
Kari blir ofte omtalt som spontan og full av energi, men hun selv ler litt av det:
«Jeg er ikke så impulsiv som folk tror. Jeg elsker struktur og orden. I hodet kan det være kaotisk, så jeg organiserer det rundt meg for å få balanse. Og det funker utrolig godt når man jobber med barn.»
«Dette betyr alt» – om ledelse som gjør en forskjell
En trygg leder har vært avgjørende for Kari.
«Det betyr alt å ha en leder som viser meg tillit og som samtidig gir meg et lite vink når jeg fyrer på begge ender. ADHD er en reguleringsvanske også for voksne.»
Robert Honstad Myhre ansatte Kari og var lederen hennes på Berg SFO. Han beskriver henne slik:
«Jeg skjønte med én gang at vi skulle ha Kari. Hun sto på døra allerede dagen etter for å signere. Hun har et enormt engasjement og en gjennomføringsevne som er helt unik.»
«Når hun ser et barn som strever, kan hun allerede samme dag ha laget en rekke forslag til tiltak og ofte rukket å teste noen av dem. Hun er en drøm å ha som ansatt.»
Humor, hjerte og et arbeidsmiljø som blomstrer
Humor er et av Karis sterkeste virkemidler.
«Humor sprer glede. Glede er kjærlighet. Og kjærlighet forlenger livet.»
Kollegene kjenner henne både som den som tøyser, lager pranks og får folk til å le og som den som stopper opp, ser deg og spør:
«Trenger du en klem?»
Hva Kari ønsker at alle i SFO skal vite om barn med ADHD
Her løfter hun fram noe av det viktigste:
• Barn med ADHD gjør ikke dårlige valg for å være vanskelige. De kan ikke regulere impulsene sine enda.
• Disse barna skammer seg oftere enn vi tror. De trenger voksne som hjelper, ikke dømmer.
• Voksne må vite hvor de selv står følelsesmessig før de går inn i situasjoner.
• De må vise at de er til å stole på – jevnt og trutt.
Åpenhet som styrke og et øyeblikk hun aldri glemmer
Kari er tydelig på hva hun er aller mest stolt av:
«At jeg valgte å være åpen på vegne av både meg og sønnen min. Responsen har vært rørende.»
Og konferansen i Oslo?
«Det var utrolig givende og artig! Et fantastisk publikum som fulgte historien min hele veien.»
Forbilde for barna – og inspirasjon for oss voksne
Kari er et levende bevis på hva som skjer når mennesker får lov til å være hele seg på jobb. Hun gir ansikt til en superkraft mange barn bærer på enten den er synlig eller stille. Hun løfter dem, ser dem og viser dem at styrken ligger i måten de er skrudd sammen på.
Vi trenger voksne som Kari i SFO. Voksne som møter forskjellighet med varme. Som handler når barna trenger det. Og som gjør hele laget bedre.
.jpg)
.jpg)



