Denne våren besøkte Tour de SFO Ålesund og ble invitert med på 4.klasseklubben ved Hatlane SFO. Sammen med ni seniorer fikk jeg denne dagen være med på ønskedagskampen.
Ketil Skoge er en svært erfaren SFO-leder ved Hatlane og har et varmt, bankende hjerte for barns medvirkning.
Ønskedagskampen handler om samhold, spenning og utvikling av sosial kompetanse. Og selvsagt om en ønskedag – der barna kunne styre det meste av det som skulle skje..
Jeg la raskt merke til at her var jeg tilstede i en gruppe hvor Ketil kjente hvert barn veldig godt, en åpenbar suksessfaktor.
Ni forventningsfulle barn møtte på 4.klasse-basen. Etter litt smalltalk og presentasjon av meg, var de klare for ønskedagskampen. Dette hadde de gjort før men det var alltid nye utfordringer og spenningen var derfor stor.
Ketil var i sitt ess og idet han satte i gang fikk jeg følelsen av at nå var jeg med i ett TV-program. Han ønsket alle velkommen, minnet om at de hadde muligheten til å vinne en hel ønskedag for alle på 4.trinnet og at det viktigste var å støtte hverandre. «Det kommer til å bli både opp- og nedturer» sa Ketil.
Bak Ketil var det ni skapdører som alle hadde fått et hjerte med tall i regnbuens farge. Bak disse skapdørene lå det ni utfordringer. Hvert enkelt barn skulle velge seg et tall, deretter forsøke å klare utfordringen. De åtte andre var støtte og heiagjeng. Hvis fem av ni klarte utfordringen, fikk hele gruppen en ønskedag på SFO.
Denne fredagen ble det så spennende at fire av de åtte første klarte sine utfordringer – og alt stod og falt med den siste utfordringen.
Her skulle sistemann - en gutt - forsøke å trille en klinkekule mellom to kopper ute i gangen. Det formelig kokte i gruppa. Taktikk ble drøftet. Gutten kjente helt sikkert all støtten fra de andre, men også presset. Kula forlot en svett hånd og rullet rolig mot målet. Tiden sto stille ett drøyt sekund. Da kula passerte på utsiden av koppen lød et unisont «neiiiiii» fra barna.
Jeg kjente at jeg hadde litt puls selv, ble dratt med i spenningen. Men først og fremst kjente jeg på samholdet og det å tilhøre en slik gjeng.
Dette må jo være et helt strålende eksempel på god SFO-praksis. Der Ketils lange erfaring bidrar til at voksenrollen blir akkurat passe balansert. Jeg likte godt at det ikke gis en ny sjanse med kula, at barn blir tatt på alvor og ikke dullet med. Sånn er jo også livet. Du får én kule på gulvet og får trent opp evnen til å takle motgang når det ikke lykkes. Samtidig har Ketil skapt et gruppesamhold som står mot det meste. Jeg er imponert!
Her er noen eksempler på utfordringer i ønskedagskampen
Fru Åme i skapet
Et kosedyr (Fru Åme) var lagt i et av de ni skapene. Oppgaven var å åpne ett og ett skap uten å finne henne. Om det stod igjen tre skap klarte man oppdraget.
Mimeshow
Får i oppgave å mime noe som står på en lapp. Barnet som valgte denne utfordringen fikk selv velg hvem av oppgavene han/hun ville mime.
Esme
Kaninkast bak ryggen – målet er å treffe målet, kaninen.
Kløver ess
Alle kortene blir spredd på gulvet med billedsiden ned. Om å gjøre ikke trekke kløver ess på ti forsøk.
Hvor er klistremerket gjemt?
Jakt på aktuelt rom i 1 minutt.