Er lek blitt redusert til et pedagogisk redskap for barns læring?

Av og til tenker jeg; det er ingen spøk å arbeide med barn! Og det er jo sant.

Leken skal fylle det vi i vår tid forbinder med barns fritid. Bakgrunnen for dette er trolig en idé om at vi kan få et mer effektivt utbytte av å la barn leke i fred, fordi barnet har iboende kvaliteter som utvikler seg gjennom ”fri” lek.

Hvor synes du det var spennende å leke som barn? Kanskje var det i fjæra, i skogen eller under trappa? Kanskje var det i hagen, under treet eller oppi treet? Barn er skapt for bevegelse og er opptatt av å utfordre verden rundt seg.

SFO/AKS bør få stadig mer oppmerksomhet. Sakte men sikkert blir det klart for beslutningstakere innenfor skole og oppvekst lokalt og i de fleste departementene og stortingspolitikere sentralt – at SFO er en nøkkel når læringsmiljøet skal utvikles.

Å bygge sterke barnefellesskap handler om å høre til. Et besøk hos Hallset Smilende Fantasi-Ordning (SFO) i Trondheim burde vært obligatorisk for alle som jobber i SFO og AKS. Her skapes møteplasser som øker livskvaliteten for store og små.

En helt strålende SFO i en av kommunene i Norge som jobber målbevisst med utvikling og kvalitet i SFO-tilbudet har fått diagnosen; lost and gone forever…

Sosialpedagogisk trening er kort sagt trening i å være sammen med andre barn. Å lage sosialpedagogiske treningsgrupper som jente- og guttegrupper kan være en nyttig metode for mye.

Dersom noen tror at kreativitet kun er å finne opp en ostehøvel, å skrive et dikt eller å male et bilde, tar de feil!