Ved Føynland skole på fagre Nøtterøy i Vestfold har de skjønt kodene på vei mot kultur for læring.. Klokken 08.30 hver morgen bærer det avsted for hele småskolefolket – det vil si en diger bøling barn og ditto voksne, SFO-ansatte som lærere

Man kan gå lei av Villkatten, perler på et brett, tegning og fingerhekling. Faktisk. Og det gjelder ikke bare barn. Dermed kommer en viktig side av jobben vår til overflaten. Variasjons-konsulentens oppdrag.

Gutten løper rundt med et lekesverd, mens han roper og skriker

Fyll en gymsal med papp, tape, sakser og tusjer. Trekk deg litt tilbake. La dem holde på noen timer. Hva skjer?

I dag markerer vi Den store SFO-dagen over hele landet. En dag for lek, fellesskap og stolthet. Samtidig inviterer vi til en livesending full av inspirasjon, praksisnære eksempler og faglige løft som kan tas rett inn i hverdagen.

På uteplassen i skogen er det alltid noen av barna som er ivrige i de magiske klatretrærne…og de klatrer høyt og er stolte. Vi har vel alle stått og kjent på de samme følelsene vi som jobber med barn. Jeg som voksen med høydeskrekk i bagasjen står der og ser på med en klump i magen og tenker at dette er farlig.

I 2008 skrev Unn-Mari Norbeck, daværende SFO-leder, nå veileder ved Læringssenteret/Barne- og familietjenesten i Trondheim – artikkelen Må vi bare sette en strek over lek i fremtidens skole? Her er et utdrag der hun drøfter SFOs rolle og lanserer drømmetimen.

Da seksåringene for første gang stakk snuten innenfor skoleporten rundt 1990 var Skedsmo kommune en foregangskommune. Derfor er det ikke helt overraskende at kommunen igjen viser vei, nå med en egen strategiplan for SFO.

Angst er naturlig og er en nyttig følelse siden den forbereder oss på vanskelige og farlige situasjoner. I SFO opplever vi daglig barn som er engstelige for å prøve nye ting. Jo færre arenaer de mestrer jo større er sjansen for at de har færre lekerelasjoner.