Tanken om barns medvirkning bygger på ideer om likeverdighet og respekt for hverandre. Denne lille historien kan gi oss noen tanker om hvordan barn opplever det å eie tiden sin selv. Historien er ti år gammel men kanskje enda mer aktuell i dag?

Å arbeide med barns medvirkning, handler ikke om å finne frem til bestemte metoder, men om hvordan vi som voksne tenker om og ser på barn. Det er holdningene våre som leder frem til en medvirkningspraksis.

Når var sist dere tok en grundig titt på hvordan lokalene i SFO inviterer til lek og fellesskap? Kanskje er det på tide med en miljøspaning!

Under konferansen Kvalitet i SFO 2020 besøkte vi to morgenåpninger. Haukås SFO og Alvimhaugen SFO er på sitt beste allerede når ungene kommer på morgenen. Bli med på besøk.

Hva er en god SFO dag sett med barnas øyne? Ikke overraskende handler det lite om planer, skjemaer og organiserte opplegg. Barn snakker om venner. Om lek. Om å få gjøre noe som betyr noe. Og om voksne som både gir rom og skaper struktur.

Allerede i 2011 formulerte Andebu SFO seks enkle, men tydelige prinsipper for arbeidet deres. Ett av dem står seg særlig godt også i dag:

Skolen har individuelt tilpasset opplæring for elever med ekstra behov. I SFO mangler vi noe tilsvarende. Jeg har derfor jobbet og utviklet noe jeg har kalt individuelt tilpasset fritid (ITF).

Tilpassing, tilrettelegging og forutsigbarhet er avgjørende for at enkeltbarn skal få gode betingelser for å leke, lære, utvikle seg og mestre i SFO. Gode visuelle dagsplaner kombinert med voksne som vet hvilke barn som trenger ekstra støtte ved overganger er to viktige verktøy i hverdagen.

Jeg har lyst å dele denne fantastiske historien om sebraen som utspilte seg en dag på nyåret på SFO. Vi voksne hadde planlagt den «kreative» timen godt. Vi skulle være i sløydsalen og alt av materialer lå tilrettelagt og klart.