Ekko i NRK P1 tok opp en interessant problemstilling; Norske barn fotfølges av utslitte og pliktoppfyllende foreldre. Hva er viktigst? Tett oppfølging eller barnas behov for privatliv? Heldigvis har vi våkne SFO-ledere i dette landet.

På Nordby SFO i Rælingen er fredager blitt noe å glede seg ekstra til. Enten det handler om å løpe flest runder rundt skolen eller å lage pasta carbonara, står barna i sentrum – medvirkende, nysgjerrige og stappfulle av ideer.

«I vinterferien var det noen som hadde klippet i stykker flagget som hang oppe i anledning Kongens bursdag + et fotballnett. SFO bestemte seg for å etterforske saken, og startet da (naturligvis) «Good Investigators detektivbyrå».

Veståsen SFO gjennomførte en høstferieuke i 2020 som helt sikkert skapte gode minner og enda bedre relasjoner. 4 stjerners middag og bamsesykehus var bare noe av det som har stod på programmet.

Allerede i 2011 formulerte Andebu SFO seks enkle, men tydelige prinsipper for arbeidet deres. Ett av dem står seg særlig godt også i dag:

Tanken om barns medvirkning bygger på ideer om likeverdighet og respekt for hverandre. Denne lille historien kan gi oss noen tanker om hvordan barn opplever det å eie tiden sin selv. Historien er ti år gammel men kanskje enda mer aktuell i dag?

Hvordan kan en trapp, en seksåring og overivrige foreldre lære oss noe om barns medvirkning?

Å arbeide med barns medvirkning, handler ikke om å finne frem til bestemte metoder, men om hvordan vi som voksne tenker om og ser på barn. Det er holdningene våre som leder frem til en medvirkningspraksis.

Barns medvirkning i SFO handler ikke bare om å spørre hva barna vil gjøre ute og inne. Det handler om å gi dem en reell stemme og vise at vi faktisk lytter. Når barna får påvirke sin egen hverdag, styrker det både fellesskap, mestring og utvikling. Medvirkning er mer enn medbestemmelse, det er hverdagsdemokrati i praksis