På Nordby SFO i Rælingen er fredager blitt noe å glede seg ekstra til. Enten det handler om å løpe flest runder rundt skolen eller å lage pasta carbonara, står barna i sentrum – medvirkende, nysgjerrige og stappfulle av ideer.

Å arbeide med barns medvirkning, handler ikke om å finne frem til bestemte metoder, men om hvordan vi som voksne tenker om og ser på barn. Det er holdningene våre som leder frem til en medvirkningspraksis.

Under konferansen Kvalitet i SFO 2020 besøkte vi to morgenåpninger. Haukås SFO og Alvimhaugen SFO er på sitt beste allerede når ungene kommer på morgenen. Bli med på besøk.

Allerede i 2011 formulerte Andebu SFO seks enkle, men tydelige prinsipper for arbeidet deres. Ett av dem står seg særlig godt også i dag:

Hvordan kan en trapp, en seksåring og overivrige foreldre lære oss noe om barns medvirkning?

Ekko i NRK P1 tok opp en interessant problemstilling; Norske barn fotfølges av utslitte og pliktoppfyllende foreldre. Hva er viktigst? Tett oppfølging eller barnas behov for privatliv? Heldigvis har vi våkne SFO-ledere i dette landet.

Utviklingstrappen for medvirkning i SFO er en modell som hjelper oss å tilpasse barns innflytelse til deres alder, modning og behov for støtte. Trappen består av fire trinn – eller nivåer – der vi gradvis gir barna mer ansvar og medskaping i hverdagen. Samtidig endres voksenrollen fra styrende til støttende, etter hvert som barna utvikler ferdigheter i å ta initiativ, samarbeide og uttrykke egne ønsker og behov. Modellen er inspirert av Ila SFO sin utviklingstrapp.

Når får unger egne meninger? Hvilken kompetanse kreves av voksne lyttere? I fire uker fremover skal vi på SFOnett ta for oss temaet "Barns medvirkning". Vi starter med å se litt på historisk utvikling og noen erfaringer fra barnehagen.

Hvordan kan du inspirere barna til å prøve seg som aktive og kreative produsenter? Ved å la barna lage egne historier får man innblikk i hvordan barna skaper egen kultur ut fra egne opplevelser. Det har 4.klasse ved Hosle SFO erfart.