Utviklingstrappen for medvirkning i SFO er en modell som hjelper oss å tilpasse barns innflytelse til deres alder, modning og behov for støtte. Trappen består av fire trinn – eller nivåer – der vi gradvis gir barna mer ansvar og medskaping i hverdagen. Samtidig endres voksenrollen fra styrende til støttende, etter hvert som barna utvikler ferdigheter i å ta initiativ, samarbeide og uttrykke egne ønsker og behov. Modellen er inspirert av Ila SFO sin utviklingstrapp.

Veståsen SFO gjennomførte en høstferieuke i 2020 som helt sikkert skapte gode minner og enda bedre relasjoner. 4 stjerners middag og bamsesykehus var bare noe av det som har stod på programmet.

Mange er usikre på hvordan de skal forholde seg til barns medvirkning. Hvor skal man begynne? Her er et verktøy for diskusjon i personalgruppen.

Skolen har individuelt tilpasset opplæring for elever med ekstra behov. I SFO mangler vi noe tilsvarende. Jeg har derfor jobbet og utviklet noe jeg har kalt individuelt tilpasset fritid (ITF).

Hvordan kan en trapp, en seksåring og overivrige foreldre lære oss noe om barns medvirkning?

Gjennom kreative månedstema og praktiske oppgaver har barna fått utforske både språk, samarbeid og skaperglede på egne premisser.

Hva er en god SFO dag sett med barnas øyne? Ikke overraskende handler det lite om planer, skjemaer og organiserte opplegg. Barn snakker om venner. Om lek. Om å få gjøre noe som betyr noe. Og om voksne som både gir rom og skaper struktur.

Ekko i NRK P1 tok opp en interessant problemstilling; Norske barn fotfølges av utslitte og pliktoppfyllende foreldre. Hva er viktigst? Tett oppfølging eller barnas behov for privatliv? Heldigvis har vi våkne SFO-ledere i dette landet.

Både på Førde og Workinnmarka går nesten alle de eldste barna på SFO. Det er ikke tilfeldig. Hva er det de jobber med for å beholde 4.-klassingene det siste året? Finnes det et slags stikkord for Førde SFO som beskriver det de gjør? Ja, «vennskapsarenaen SFO».