Å arbeide med barns medvirkning, handler ikke om å finne frem til bestemte metoder, men om hvordan vi som voksne tenker om og ser på barn. Det er holdningene våre som leder frem til en medvirkningspraksis.

Vi har laget seks punkter for vår SFO i Andebu. Et av punktene lyder slik: I SFO skal vi gi barna enkle ansvarsoppgaver.

Tour de SFO har vært på besøk på Strand SFO på Norges største øy, Hinnøya. Der har de tatt barns medvirkning på alvor.

Ekko i NRK P1 tok opp en interessant problemstilling; Norske barn fotfølges av utslitte og pliktoppfyllende foreldre. Hva er viktigst? Tett oppfølging eller barnas behov for privatliv? Heldigvis har vi våkne SFO-ledere i dette landet.

Både på Førde og Workinnmarka går nesten alle de eldste barna på SFO. Det er ikke tilfeldig. Hva er det de jobber med for å beholde 4.-klassingene det siste året? Finnes det et slags stikkord for Førde SFO som beskriver det de gjør? Ja, «vennskapsarenaen SFO».

På Berg SFO i Trondheim får 4. trinn-elevene muligheten til å fordype seg i musikk og teater på barnas premisser. Gjennom Band og Mona-artig får barna være medskapere fra idé til forestilling. De velger selv låter, karakterer, replikker og rekvisitter og møter voksne som støtter, forenkler og heier. Dette er barns medvirkning i praksis, med eierskap, kreativitet og fellesskap i sentrum.

Utviklingstrappen for medvirkning i SFO er en modell som hjelper oss å tilpasse barns innflytelse til deres alder, modning og behov for støtte. Trappen består av fire trinn – eller nivåer – der vi gradvis gir barna mer ansvar og medskaping i hverdagen. Samtidig endres voksenrollen fra styrende til støttende, etter hvert som barna utvikler ferdigheter i å ta initiativ, samarbeide og uttrykke egne ønsker og behov. Modellen er inspirert av Ila SFO sin utviklingstrapp.

Tilpassing, tilrettelegging og forutsigbarhet er avgjørende for at enkeltbarn skal få gode betingelser for å leke, lære, utvikle seg og mestre i SFO. Gode visuelle dagsplaner kombinert med voksne som vet hvilke barn som trenger ekstra støtte ved overganger er to viktige verktøy i hverdagen.

Hvordan kan en trapp, en seksåring og overivrige foreldre lære oss noe om barns medvirkning?