Ja, hva egentlig lykke. Vi jager hendelser og opplevelser som vi ønsker og tror skal gjøre barn lykkelige. Når dette ikke alltid skjer, oppstår det lett litt skyldfølelse og dårlig samvittighet. Hvordan kan vi bidra til lykke hos barn?

Barn som har en oppvekst med foreldre som setter tydelige grenser – og samtidig tillater barnet å teste ut disse grensene – er sjeldnere involvert i grove regelbrudd og konflikter. Tilsvarende har barn med uklare grenser, lettere for å havne i trøbbel.

Barn som sliter med å finne sin plass i det store fellesskapet i barnehage eller skole/SFO, har oftere ADHD-lignende symptomer. Voksne som jobber med barn kjenner godt til alle utfordringene som melder seg i hverdagen hvis ett eller flere barn i gruppen sliter med samhandling.

Vi har en større plass i barns liv enn vi ofte forestiller oss. Det gjør det ekstra viktig å være våken og bevisst. SFO er noe langt mer enn et avansert kjølelager for barn.

Kraftig inspirert av erfaringene fra Romlingen, SFO ved Romolslia skole i Trondheim, tok også Harestad SFO i Randaberg sjansen for noen år siden. En hel uke hvor barna blir møtt med ja fra voksne er ramme alvor og spennende SFO-praksis. Klar til å prøve på din SFO/AKS i mai?

Her fortsetter vår artikkelserie om hvordan du kan arbeide med følelser i barne-gruppen. Den fjerde delen fokuserer på en av de viktige grunnfølelsene – Glad

SFO bidrar daglig til å styrke barn. Både med tanke på skolefaglige prestasjoner men aller viktigst ved å tilby opplevelsen av å høre til og å mestre på mange små områder.

Sfonett er en stor skattekiste. De fire SFOene i Åsnes kommune hadde høsten 2011 gjennomført kursprosessen LØFT for barn i SFO. På Jara skoles SFO gikk barna rundt og funderte på hvem som var ukas hemmelige barn.

Margareta gir gjennom denne artikkelen innspill til SFO og barnehagens relasjonsarbeid. Et viktig spørsmål er hvordan man som voksen tolker barns perspektiv.