Det snakkes om at barn er dårlige til å finne på noe å gjøre, at de lett kjeder seg hvis de ikke blir aktivisert. Foreldre trøkker på for at SFO og AKS skal fremstå som aktivitetsskoler – slik at barn skal gjøre noe læringsfremmende og nyttig i fritiden sin.

I løpet av de siste årene har jeg gjort en oppdagelse jeg undrer meg over. Et tema som for meg er naturlig å tenke på og reflektere rundt i arbeidet med barn, kan oppleves både vanskelig og fjernt for andre i samme profesjon å snakke om. Temaet er makt.

Maria-Pia Gottberg kompletterer her artikkelserien Følelsesskolen med tips og ideer til hva du kan gjøre for å involvere foreldrene på SFO i arbeidet med emosjonell intelligens (EQ) og følelser.

I panikken som oppstod etter at Norge scoret dårlig på PISA undersøkelsene ble læreplanene endret for å gi mer tid til å øve på å regne og å skrive.

Har du lagt merke til at 1.klassingene blir mindre hvert eneste år? Jeg tenker av og til; hvor skal dette ende? Blir det teskje-kjerringer og -gubber av alle sammen? Selvsagt er dette et optisk bedrag.

Vi er i gang med et nytt skoleår og fire årskull med nye barn er i farta i basene. Lett å tenke at det bare er 1.-klassingene som er «nye» hos oss – men 2.-4.-trinnsbarna har jo vært på lading og er tilbake med bredere skuldre og mye energi.

– Et faglig, praksisnært og inspirerende pustehull for deg som jobber i SFO og AKS

Heldigvis! Det kommer stadig bekreftelser på at jobben vi gjør i SFO er av stor betydning for barna. God SFO-praksis kan hjelpe barn født med gener for aggresjon og antisosial atferd.

Vi ser at de ikke trives. Vi kan lese det i blikket og kroppsspråket. Det er ikke moro å være barnet som stadig havner i trøbbel. Heldigvis har barnet deg. Det gir håp om en bedre hverdag.