Jeg har lyst å dele denne fantastiske historien om sebraen som utspilte seg en dag på nyåret på SFO. Vi voksne hadde planlagt den «kreative» timen godt. Vi skulle være i sløydsalen og alt av materialer lå tilrettelagt og klart.

20 forventningsfulle 2. klassinger sto klare utenfor rommet de knapt har vært innom gjennom sitt korte skoleliv. De skulle inn i det rommet «kun de store pleier å få være i». YES!
Dagens mål for den godt planlagte timen var å lage en sebra.

Timen startet med å bli kjent i rommet. Sløydsalen inneholder blant annet tre store skap; Verktøyskapet, malingsskapet og ikke minst det «magiske skapet» som inneholder alt mulig stæsj.  Barna ble vist hvordan sebraen skulle utformes og lages, og til slutt kunne de få velge farge fra malingsskapet.

Timen startet meget bra. Bein og hals ble ivrig limt på og mange fine sebraer dukket opp på de ulike arbeidsbenkene. De voksne gikk rundt, veiledet og hjalp til slik at sebraen ble som den skulle.  Men etter en stund snudde stemningen i rommet. Flere av barna ble ukonsentrerte og gav uttrykk for at dette var kjedelig.  

«Hva?, Kjeder de seg med dette opplegget?», tenkte vi. «Er det mulig?»

Interessen for plankehaugen og magiske skapet var større enn å fullføre prosjektet sebra, selv om det hadde kommet til det punktet der de selv kunne velge farge.

Evaluering

I etterkant av sløydtimen hadde vi i personalgruppa gode refleksjoner rundt hvorfor denne planlagte aktiviteten ikke ble så vellykket som vi først så for oss. Vi syntes selv vi hadde utarbeidet et godt opplegg med tydelige målsetninger fra rammeplanen. Hvor bomma vi? Hvorfor klarte vi ikke holde på barnas oppmerksomhet hele veien til ferdig sebraf?

Vi landet på 3 sentrale perspektiver:

  • Hvor var barnas rett til medvirkning i vårt opplegg?
  • La vi til rette for kreativ utfoldelse?
  • Var vi voksne «koblet» på barnas store univers?  Eller var vi altfor opptatt av resultat, at sebraen skulle bli fin?

Det vi observerte på sløydsalen var at de fleste barna orienterte seg rundt i rommet og tenkte; «hva er mulighetene her?» En sløydsal full av muligheter, med et større potensiale enn alle innendørs lekeland til sammen.

Mulighetenes rike

Vi ble utfordret til å tenke annerledes. Historien om sebraen ble omgjort til fortellingen om planker, glitter, spiker og en god dose smelte lim. I forkant av neste sløydtime ble restekassene fylt til randen med rester av planker fra den lokale byggvarebutikken. Nye limpistoler og barna fikk adgang til det magiske skapet. Fra å være atter et sted vi «må gjøre», ble sløydsalen gjort om til mulighetenes rike, der barna kunne lage (nesten) hva de ville.

Læring i SFO foregår først og fremst gjennom lek, selvvalgte aktiviteter og samhandling med andre barn og voksne.

Ja, det ble mye lim og glitter, men også en time ingen barn ville hjem fra. En time med frihet til å velge og utfolde seg kreativt. Samtidig en arena for tilførsel av kunnskap. Barna lærte å mestre ulike verktøy, forskjellen på spiker og skruer og hvilken vei går drillen? Barna undret seg, og fikk veiledning av voksne underveis. SFO på sitt aller beste.

I etterkant er å se det fint å se denne lille sløydtimen opp imot rammeplanen for SFO. Overdriver kanskje litt når jeg påstår at vi er innom hele planen på 1 time på sløyden, men med enkle grep la til rette for skaperglede, engasjement og utforskertrang. Og en god dose barns medvirkning.

Lynfangeren

Petter og Even sto på hver sin side av snekkerbenken. Petter var dypt inne i sitt spennende prosjekt om å lage lekeland, og Even lagde antenner som skulle fange opp UFOer. Petter og Even oppdager etter hvert hverandres byggverk og nye eventyr oppsto. Lekeland og UFOfanger ble bygd sammen til en lynfanger! Petter og Even ville fange lyn som kom fra himmelen fordi vi trenger billigere strøm «Ja, for da kan vi endelig dusje så lenge vi vil» sa Petter, og gutta frydet seg sammen over denne fantastiske oppfinnelsen.»

Les også

Tur og tur

Denne turen hadde en kraftig og tydelig profil overfor barna. En voksen skulle på tur med barna, uten rosiner men med hemmelig innhold. Altså; ingen visste hvor vi skulle, hva vi skulle gjøre eller hva som kunne tenkes å skje på turen. Uvitenheten omfattet også turlederen, undertegnede. Tør du å ture fram slik, blir det lett moro. Åpne for barns herlige evne til å se ting vi voksne aldri er i nærheten av.

Les mer >>

Barnas ønskeliste

Tour de SFO har vært på besøk på Strand SFO på Norges største øy, Hinnøya. Der har de tatt barns medvirkning på alvor.

Les mer >>

IFT - Indviduell Tilpasset Fritid

Skolen har individuelt tilpasset opplæring for elever med ekstra behov. I SFO mangler vi noe tilsvarende. Jeg har derfor jobbet og utviklet noe jeg har kalt individuelt tilpasset fritid (ITF).

Les mer >>

SFO – del 4 Førde barneskule SFO

Både på Førde og Workinnmarka går nesten alle de eldste barna på SFO. Det er ikke tilfeldig. Hva er det de jobber med for å beholde 4.-klassingene det siste året? Finnes det et slags stikkord for Førde SFO som beskriver det de gjør? Ja, «vennskapsarenaen SFO».

Les mer >>

Barns rett til medvirkning

«Vi var ikke så opptatt av hva dere ungene følte rundt forskjellige ting da dere var små. Vi var mer opptatt av at dere skulle høre etter og lyde når dere fikk en beskjed» kommenterte moren min etter noen timer hjemme i ettermiddagsrushet sammen med meg og barnebarna.

Les mer >>

Dagsplaner + barneveiledere = gode overganger

Tilpassing, tilrettelegging og forutsigbarhet er avgjørende for at enkeltbarn skal få gode betingelser for å leke, lære, utvikle seg og mestre i SFO. Gode visuelle dagsplaner kombinert med voksne som vet hvilke barn som trenger ekstra støtte ved overganger er to viktige verktøy i hverdagen.

Les mer >>

Oda i trappen

Hvordan kan en trapp, en seksåring og overivrige foreldre lære oss noe om barns medvirkning?

Les mer >>

Planker, glitter, spiker og god dose med smeltelim

Jeg har lyst å dele denne fantastiske historien om sebraen som utspilte seg en dag på nyåret på SFO. Vi voksne hadde planlagt den «kreative» timen godt. Vi skulle være i sløydsalen og alt av materialer lå tilrettelagt og klart.

Les mer >>

Barnesamtaler på SFO

I løpet av et SFO år har vi ulike samtaler med barn. Det kan være hverdagssamtalen, barnesamtalen, den alvorlige samtalen, den vanskelige samtalen, samtalen for samtalens skyld og samtale med foreldre og barn. Vi vet at det er mange flere ulike samtaler med barn i løpet av et SFO år, i denne artikkelen vil fokus være på det vi kaller barnesamtalen.

Les mer >>