Vinteren er fin på SFO/AKS og da er det fint med gode aktiviteter ute i snøen.

Stemningen har vært høy på SFO den siste uka. Hva er ballongsprekker’n?

 

Alle mot alle! Klar... ferdig.... gå! Det er ballonger og ski overalt! Hvem klarer å sprekke den første ballongen? Det går lang tid, men endelig sprekker den første ballongen! Stemningen rundt banen er høy og på sidelinjen står man og danser, for rytmene fenger. Med ski på bena og en ballong på foten er det om å gjøre å sprekke de andres ballonger og holde sin egen hel.

Les mer om ballongsprekkern her hos aktivitetskassen: 

Ballongsprekkeren | Aktivitetskassen

Utfordringer og mestring

Når vi starter med skiaktivitet er det viktig at barna får utfordringer i sitt eget tempo. Balansegangen mellom utfordringer og mestring kan være små for barn. Det er derfor viktig at utfordringen blir tilpasset hvert enkelt barn. Flytsonemodellen er fin å bruke for å sjekke at det er balansegang mellom utfordringer og mestring.

Ved å tilrettelegge et område med forskjellige aktiviteter med forskjellig vanskelighetsgrad kan gjøre at barn med forskjellig utvikling kan delta sammen på aktiviteten på et begrenset område. Da kan vi skape glede og lystbetonte aktiviteter

Ved oppstart av skiaktiviteter er det fint å gå gjennom de 7 læringsmålene.

  1. Ta på og av ski
    Ved oppstart av skiaktivitet er det viktig å lære alle barn å selv ta på og av ski. Dersom barna ikke lærer å ta på skiene selv vil mye av tiden å med på å hjelpe barn med å ta på ski. Det kan være nødvendig å demonstrere hvordan en binding fungerer. For å være forberedt til vinteren kan det å lære å ta på og av ski like godt læres på en plen på høsten, som å vente til vinteren er der. Ved å ta på ski og labbe rundt på gresset på høsten er vi godt forberedt til den glatte snøen laver ned. Når snøen kommer kan det også være et godt hjelpemiddel å bruke et teppe/fleesduk å stå på for å unngå snø i bindingen, eller at skiene sklir. Progresjonen i øvelsen vil være alt i fra to og to som hjelper hverandre å ta på ski (støtte hverandre) til å ta på ski raskest mulig.
  2. Reise seg etter fall
    Dette er også en øvelse som er godt mulig å trene på høsten på gresset. Vanskelighetsgraden øker i takt med helning på terreng og dybden snø. Øvelsen utføres ved å få kontroll på skiene ved å legge seg på ryggen og få skiene i rett posisjon.
  3. Få kontroll på skiene
    Også en øvelse som det er mulig å trene på gresset. Starte å gå over enkelte flate hindre/porter for å kjenne lengden på skiene
  4. Enkel tyngdeoverføring
    Øvelse som også kan trenes inn på gress. Bevege tyngden fra en ski til den andre skien. Kan utføres i mange forskjellige øvelser over porter
  5. Gli på skiene
    Etter hvert er det å starte med gliøvelser, der fokus er å gjennomføre et spark med bena for å starte en glifase. Her er øvelser som sparkstøtting ( ta av en ski og sparke med det beinet eksempel på en øvelse)
  6. Bremse og stoppe
    Det er viktig å lære hvordan vi kan bremse og stoppe på ski for å unngå uhell. Lære ploging først på flatmark der en er hest og den andre er kjerre, for så å prøve seg i bakke.
  7. Lære motbakketeknikker som sideveis tråkk og fiskebeinHer kan teppet som vi bruker under å lære å ta på ski også være til god hjel for å få mindre glatt underlag. Progresjonen er å lære uten bruk av teppe. Så skal alle disse teknikkene settes sammen slik at det skapes fart.

Når alle 7 læringsmålene er gjennomgått er det bare å sette i gang aktiviteten med å bygge ferdighetsløyper der barna utfordres på alle disse læringsmålene.

Ved å lage aktiviteter med forskjellig vanskelighetsgrad kan alle barna være på samme område. Å bruke leker som barna leker ute ellers på sommeråret er også fint. Dersom man har store områder for skiaktivitet er det supert å leke hauk og due, nappe haler og andre leker. Bruk de områdene som er tilgjengelig i nærområdet. Det er mulig å sjekke med lokal skigruppe om hjelp til preparering.

Følg barnas progresjon

Det er heller ikke hensikten med inndelingen i leksjoner at du skal skifte fra gang til gang. Du bør heller ha det som regel at trådene blir knyttet tilbake til den siste leksjonen, men alltid slik at du presenterer noe som er nytt. Nytt i denne forbindelse kan være en kjent oppgave, men presentert i en ny situasjon. Oppgaver som du føler du lykkes med og som du ser har utviklingsmuligheter, bør du ta inn igjen i seinere leksjoner. Ved å bruke leksjonene på en slik fleksibel måte kan du ha variert program gjennom hele vinteren.

Eksempel 1.

Eventyrløype

Eventyr og kjente fortellinger kan danne utgangspunkt for spenningsfylte leiker. Eksempel: Politimester Bastian leiter etter røverne. De eneste sporene han har, er de tingene røverne har mistet og som de har stjålet fra bakeren. Derfor kan barna være til god hjelp for politimester Bastian med å finne røverne. De kan hjelpe han å følge sporene.

Eksempel 2

Minnespor

På ei tavle ute i sporet (150-200 m fra start) er det festet bilder av dyr, planter, fugler eller materialer fra naturen. På en tilsvarende tavle ved mål står den samme tavla, men her er to av dyrene, plantene osv. tatt bort. Oppgaven består i at barna studerer tavla ute i løypa. Når de kommer i mål, skal de finne ut hvilke to bilder eller gjenstander som er tatt bort. De kan gå flere ganger for å finne løsningen.

Stimulere til lesing

I SFO ligger forholdene godt til rette for å lokke flere barn til å lese mer. Vi gir deg noen gode tips på veien.

Les mer >>

Binge ble skøytebane

En stk. ballbinge , SFO unger og en ivrig ansatt + brannslangen...

Les mer >>

Jentelego i SFO

Hvordan takler vi jentene i SFO? Ja, for vi takler faktisk. Hele tiden, delvis uten å være bevisst konsekvensene takler vi jenter (og gutter også) med et sett av reaksjonsmønstre. Vi er viktige voksne i jentenes liv – i gullalderen for sosialisering, 6-9 år.

Les mer >>

SFO for barn

Når jeg besøker noen SFO’er klarer jeg ikke å la være å tenke at her kunne jeg tenkt meg å ha være barn igjen. Slik var det da jeg besøkte Lilleaker SFO i Oslo. Der møtte jeg voksne og barn som leker, lærer og trives.

Les mer >>

Hva gjør du når barna leker?

For barna er det selve leken som er det viktigste, ifølge FNs konvensjon om barns rettigheter.

Les mer >>

Ingen labber rundt’n

Vi har lyst å dele et opplegg vi har her på Mosterøy SFO en gang i året. Det er vår egen versjon av NRK supers serie «Labyrinten». Det er en hektisk og innholdsrik dag med mye action – og den utfordrer barn og voksne på en spennende og morsom måte!

Les mer >>

Ja til JA-uke

Kraftig inspirert av erfaringene fra Romlingen, SFO ved Romolslia skole i Trondheim, har Harestad SFO i Randaberg tatt sjansen. En hel uke er barna blir møtt med ja fra voksne er ramme alvor og spennende SFO-praksis.

Les mer >>

Avbruddene preger barn (fra arkivet)

Noen ganger er det lurt å forsøke å se barns perspektiv. Hva opplever barna i løpet av SFO/AKS- (og skole-) dagen? Hvordan er livet deres på dagtid organisert? Kan det gjøres bedre?

Les mer >>

Når barn ikke tør

Angst er naturlig og er en nyttig følelse siden den forbereder oss på vanskelige og farlige situasjoner. I SFO opplever vi daglig barn som er engstelige for å prøve nye ting. Jo færre arenaer de mestrer jo større er sjansen for at de har færre lekerelasjoner.

Les mer >>