Vinteren er fin på SFO/AKS og da er det fint med gode aktiviteter ute i snøen.

Stemningen har vært høy på SFO den siste uka. Hva er ballongsprekker’n?

 

Alle mot alle! Klar... ferdig.... gå! Det er ballonger og ski overalt! Hvem klarer å sprekke den første ballongen? Det går lang tid, men endelig sprekker den første ballongen! Stemningen rundt banen er høy og på sidelinjen står man og danser, for rytmene fenger. Med ski på bena og en ballong på foten er det om å gjøre å sprekke de andres ballonger og holde sin egen hel.

Les mer om ballongsprekkern her hos aktivitetskassen: 

Ballongsprekkeren | Aktivitetskassen

Utfordringer og mestring

Når vi starter med skiaktivitet er det viktig at barna får utfordringer i sitt eget tempo. Balansegangen mellom utfordringer og mestring kan være små for barn. Det er derfor viktig at utfordringen blir tilpasset hvert enkelt barn. Flytsonemodellen er fin å bruke for å sjekke at det er balansegang mellom utfordringer og mestring.

Ved å tilrettelegge et område med forskjellige aktiviteter med forskjellig vanskelighetsgrad kan gjøre at barn med forskjellig utvikling kan delta sammen på aktiviteten på et begrenset område. Da kan vi skape glede og lystbetonte aktiviteter

Ved oppstart av skiaktiviteter er det fint å gå gjennom de 7 læringsmålene.

  1. Ta på og av ski
    Ved oppstart av skiaktivitet er det viktig å lære alle barn å selv ta på og av ski. Dersom barna ikke lærer å ta på skiene selv vil mye av tiden å med på å hjelpe barn med å ta på ski. Det kan være nødvendig å demonstrere hvordan en binding fungerer. For å være forberedt til vinteren kan det å lære å ta på og av ski like godt læres på en plen på høsten, som å vente til vinteren er der. Ved å ta på ski og labbe rundt på gresset på høsten er vi godt forberedt til den glatte snøen laver ned. Når snøen kommer kan det også være et godt hjelpemiddel å bruke et teppe/fleesduk å stå på for å unngå snø i bindingen, eller at skiene sklir. Progresjonen i øvelsen vil være alt i fra to og to som hjelper hverandre å ta på ski (støtte hverandre) til å ta på ski raskest mulig.
  2. Reise seg etter fall
    Dette er også en øvelse som er godt mulig å trene på høsten på gresset. Vanskelighetsgraden øker i takt med helning på terreng og dybden snø. Øvelsen utføres ved å få kontroll på skiene ved å legge seg på ryggen og få skiene i rett posisjon.
  3. Få kontroll på skiene
    Også en øvelse som det er mulig å trene på gresset. Starte å gå over enkelte flate hindre/porter for å kjenne lengden på skiene
  4. Enkel tyngdeoverføring
    Øvelse som også kan trenes inn på gress. Bevege tyngden fra en ski til den andre skien. Kan utføres i mange forskjellige øvelser over porter
  5. Gli på skiene
    Etter hvert er det å starte med gliøvelser, der fokus er å gjennomføre et spark med bena for å starte en glifase. Her er øvelser som sparkstøtting ( ta av en ski og sparke med det beinet eksempel på en øvelse)
  6. Bremse og stoppe
    Det er viktig å lære hvordan vi kan bremse og stoppe på ski for å unngå uhell. Lære ploging først på flatmark der en er hest og den andre er kjerre, for så å prøve seg i bakke.
  7. Lære motbakketeknikker som sideveis tråkk og fiskebeinHer kan teppet som vi bruker under å lære å ta på ski også være til god hjel for å få mindre glatt underlag. Progresjonen er å lære uten bruk av teppe. Så skal alle disse teknikkene settes sammen slik at det skapes fart.

Når alle 7 læringsmålene er gjennomgått er det bare å sette i gang aktiviteten med å bygge ferdighetsløyper der barna utfordres på alle disse læringsmålene.

Ved å lage aktiviteter med forskjellig vanskelighetsgrad kan alle barna være på samme område. Å bruke leker som barna leker ute ellers på sommeråret er også fint. Dersom man har store områder for skiaktivitet er det supert å leke hauk og due, nappe haler og andre leker. Bruk de områdene som er tilgjengelig i nærområdet. Det er mulig å sjekke med lokal skigruppe om hjelp til preparering.

Følg barnas progresjon

Det er heller ikke hensikten med inndelingen i leksjoner at du skal skifte fra gang til gang. Du bør heller ha det som regel at trådene blir knyttet tilbake til den siste leksjonen, men alltid slik at du presenterer noe som er nytt. Nytt i denne forbindelse kan være en kjent oppgave, men presentert i en ny situasjon. Oppgaver som du føler du lykkes med og som du ser har utviklingsmuligheter, bør du ta inn igjen i seinere leksjoner. Ved å bruke leksjonene på en slik fleksibel måte kan du ha variert program gjennom hele vinteren.

Eksempel 1.

Eventyrløype

Eventyr og kjente fortellinger kan danne utgangspunkt for spenningsfylte leiker. Eksempel: Politimester Bastian leiter etter røverne. De eneste sporene han har, er de tingene røverne har mistet og som de har stjålet fra bakeren. Derfor kan barna være til god hjelp for politimester Bastian med å finne røverne. De kan hjelpe han å følge sporene.

Eksempel 2

Minnespor

På ei tavle ute i sporet (150-200 m fra start) er det festet bilder av dyr, planter, fugler eller materialer fra naturen. På en tilsvarende tavle ved mål står den samme tavla, men her er to av dyrene, plantene osv. tatt bort. Oppgaven består i at barna studerer tavla ute i løypa. Når de kommer i mål, skal de finne ut hvilke to bilder eller gjenstander som er tatt bort. De kan gå flere ganger for å finne løsningen.

Verner om leken

«Vi har i grunn mye fin lek på vår SFO. Vi har også blitt flinkere til å verne om fin lek når vi ser den. Da får de som holder på kanskje lov til å drøye med rydding eller å gå ut/inn. Og dermed fortsetter leken, til de finner på noe annet.»

Les mer >>

Lekne voksne – hva er det?

Det er avgjørende for barn hvordan du velger å forholde deg til leken. De første ti årene av barnets liv skjer det meste av erfaringsinnsamlingen gjennom leken.

Les mer >>

Rom for lek i skolen

Er leken på vei inn i skolehverdagen? Mye tyder på det når det nå jobbes med å endre både metodikk og innhold i skolen i nye læreplaner. Hva betyr dette for SFO og AKS?

Les mer >>

Lysglimtjeger 007 i SFO

Det å være integrert i et barnefelleskap gjør at man lærer hvordan man regulerer adferden sin. Lysglimtjeger 007 med rett til vennskap og lek tar jobben.

Les mer >>

Kontainerlek uten fasit

I vinter var de ansatte på Kirkevoll skole SFO i Bergen på «Lekelystkurs» med Trude Brendeland, også kjent som Fantasifantasten. Her ble de introdusert for prosjektet «Scrapestore Playpod», et konsept brukt i skolegårder i England.

Les mer >>

Leksetilbudet evaluert

Vi følger alt som skjer rundt leksetilbudet med argusøyne. Naturligvis. Det er vår rolle. Vi ønsker å holde deg oppdatert om alt som angår SFO og AKS (aktivitetsskolen, Oslos navn på SFO).

Les mer >>

Barn som ikke leker

Barn som ikke leker er voksnes ansvar. Hvorfor har en del barn vansker med å komme med i leken? Hvorfor tar noen barn aldri initiativ til lek med andre? Den svenske organisasjonen Lekfrämjandet har i tre år jobbet med et prosjekt kalt BASIL – Barn som inte leker.

Les mer >>

Frilek i pult-universet

SFO er jevnlig blitt utsatt for kritikk og bebreidelser for å være «innholdsløs» og kjedelig. Dette kan skape et press som gir en base-hverdag med mer voksenstyrte aktiviteter og organisering av barna. Men fremmer dette barns utvikling?

Les mer >>

Pop-up rom som inspirerer til lek ved Veståsen SFO

- Leken gir mange muligheter for barn. Det forteller Eivind som er baseleder ved Veståsen SFO i Gjerdrum kommune. Vi har fokus på lekende læring og pop-up rommet er et viktig verktøy for å skape dette i hverdagen.

Les mer >>