I mange år har jeg møtt dem i SFO. Barna som vandrer. De går fra rom til rom, fra aktivitet til aktivitet, uten helt å lande. De ser, vurderer, trekker seg tilbake og prøver igjen. Ofte tolker vi dette som uro eller mangel på konsentrasjon. Men hva om vandringen egentlig er et signal om noe helt annet

Se på Bertha i epletreet. Hva ser du? Bortsett fra Bertha som klatrer i epletreet..!

Hvordan snakker vi med barn på en anerkjennende måte? Brit Eide gir oss en innføring i temaet.

Store deler av skoledagen er også viet stillesittende og forutsigbare aktiviteter. Som en motvekt mot denne strukturerte hverdagen kan SFO/AKS tilby overraskelser og frie innfall. Hva med en «se hvor vi kommer når vi går ut av døren» tur? Voksne overser lett denne hverdagslykken. Vi har jo sett det før. For oss er det kanskje ingenting igjen å oppdage innenfor bygrensa, men dette gjelder ikke barn.

Endelig kunne vi igangsette det vi planla for nesten to år siden, da pandemien naturlig nok tvang oss til å drive SFO på nye måter.

Barn fanger opp elementer fra voksnes verden. Så skal inntrykkene bearbeides i opptil flere hjernehalvdeler. Det er ikke alltid like enkelt...

Barn krangler og krangler og så krangler de litt til. Men det finnes gode måter å løse barnekonflikter på - med deres egen hjelp.

Hvordan bør den voksnes grunnleggende atferd i samspill med barn være? Her kommer noen konkrete forslag på veien.

Du har ikke noe valg! Du og dine kolleger må utvikle god samhandling med alle barn. Også barn som er helt annerledes. Belønningen for å lykkes med disse barna er helt fantastisk. Du blir en nøkkelperson i barnets liv!