Tanken om en vennskapsbase ble utviklet for å dekke behovet for en felles sosial arena for barna på Skøyen skole/AKS. Vi ønsket oss et «annerledes-rom» som skulle være en trygg base.

Hvis vi skal oppfylle mandatet om «barnets beste», må vi tørre å diskutere fastlåste normer som preger praksis.

Har du lagt merke til at 1.klassingene blir mindre hvert eneste år? Jeg tenker av og til; hvor skal dette ende? Blir det teskje-kjerringer og -gubber av alle sammen? Selvsagt er dette et optisk bedrag.

Her kommer del 2 i vår serie kalt Følelsesskolen. Hvordan jobbe med følelsen sint?

I panikken som oppstod etter at Norge scoret dårlig på PISA undersøkelsene ble læreplanene endret for å gi mer tid til å øve på å regne og å skrive.

Vi vet alle at det er avgjørende å være der når det skjer. Kommer vi for sent inn i situasjoner der f eks barn har en konflikt gående, blir det vanskelig å finne gode løsninger.

Store deler av skoledagen er også viet stillesittende og forutsigbare aktiviteter. Som en motvekt mot denne strukturerte hverdagen kan SFO/AKS tilby overraskelser og frie innfall. Hva med en «se hvor vi kommer når vi går ut av døren» tur? Voksne overser lett denne hverdagslykken. Vi har jo sett det før. For oss er det kanskje ingenting igjen å oppdage innenfor bygrensa, men dette gjelder ikke barn.

Far hadde brukt hele verktøykassa for å få med seg Simen hjem fra SFO dagen i forveien. En sliten og fortvilet far, omringet av små tilskuere, tok beslutningen om å belønne Simen. Det var slutt på pappakreftene.

– Man kan alltids forme en verden for barna, altså for framtiden, uten å lytte til barna og uten å gå i dialog med dem. Historien har vist at det er fullt mulig. Men kostnadene kan bli betydelige, sier Erik Sigsgaard. Hans nye bok har tittelen Respekt for barns og unges NEI.