Som leder i barnehage, SFO eller en annen bedrift som har en ”kundegruppe” bestående av små mennesker på vei til å finne ut av livet og seg selv, er det ekstra viktig å ha ansatte som hele tiden er på sitt beste.

Opplæringskontoret i Stavanger kommune har over flere år tilbudt ansatte å ta fagbrev på jobb for ufaglærte i barnehage og SFO.

Ifølge Udir var det i 2019 over 45000 lærlinger i Norge, og ca. 4250 av disse er lærlinger i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Det er et stort behov i samfunnet vårt for dyktige yrkesutøvere som kan bidra til barn og unges allsidige utvikling. Som kan legge til rette for en trygg oppvekst med omsorg, lek og læring gjennom aktiviteter som fremmer trivsel, glede og mestring.

En rekke kommuner har endret eller presisert mål knyttet til innhold og kvalitet i SFO. Det er helt strålende. Et tydeligere SFO-tilbud bør gi økt motivasjon både hos ansatte og barn. Men hva med det usynlige gjerdet rundt?

Denne uken møtte jeg Carina Oustad, en av de 28 studentene som har fått plass på den nye bachelorgraden i skolefritidspedagogikk ved Universitetet i Stavanger (UIS). Hun gledet seg til å starte på studiet.

Vi er mange tusen ansatte i SFO. En liten yrkesgruppe i en institusjon med kort historie. Det er avgjørende at vi alle arbeider med å utvikle forståelse for hva yrket egentlig innebærer

Hvordan kan SFO utvikles som en lærende organisasjon i tråd med rammeplanens krav? Ved å bygge på prinsippene fra Peter Senge og profesjonelle læringsfellesskap, kan SFO bli en arena for kontinuerlig utvikling til det beste for både barn og ansatte.

Den er så enkel at den er rent latterlig. Dessuten for en stor del gratis og uavhengig av fysiske rammebetingelser, velvillige politikere og mange ansatte.

Høsten 2018 ble den nasjonale evalueringen av SFO fremlagt: Lek, læring og ikke pedagogikk for alle. Det var 3 ting som skilte seg tydelig ut i evalueringen: 1) pris 2) innhold og organisering (kvalitet) 3) kompetanse. I denne sammenhengen er det punkt 3, kompetanse i SFO, vi skal se nærmere på.