I et fremmed land, med et nytt språk og en ny kultur, omgitt av ukjente barn og voksne i SFO og AKS, får leken en helt avgjørende betydning for barn som ikke kan norsk. Leken blir en ordløs arena for inkludering. Mange av disse barna er utrygge i møte med den nye konteksten og kan oppleves engstelige i oppstarten på SFO eller AKS.

SFO og AKS er en viktig arena for barns relasjonsbygging, språkutvikling og sosiale tilhørighet. For barn som kommer til Norge fra andre land kan overgangen være krevende. Mange har begrensede norskkunnskaper, mangler kjennskap til norsk lekekultur og noen barn, for eksempel fra Ukraina, kan ha opplevd krig, flukt og tap. I slike situasjoner blir lek avgjørende for å skape trygghet, inkludering og mestring.

Universelle leker som bygger relasjoner

I SFO og AKS finnes det mange universelle leker som kan brukes til å bygge relasjoner i en trygg ramme mellom barn og voksne. Plastelina, tegning og maling egner seg godt når man tar utgangspunkt i felles tema som dyr eller natur. Puslespill kan gjennomføres to og to uten at barna trenger å snakke samme språk. Her brukes kroppsspråk, mimikk og samarbeid som kommunikasjonsform.

Konstruksjonslek som Lego, kaplaklosser, Plus Plus og magnetiske byggesett fungerer godt i små lekegrupper. Slike aktiviteter skaper ro, trygghet og gir rom for samspill, særlig når en voksen er til stede og deltar i leken. Underveis kan voksne introdusere enkle ord og begreper på en naturlig måte.

erfaringer med barn fra ukrainaVår erfaring er at barn som snakker samme språk ofte søker naturlig sammen. Det oppleves trygt å bli forstått på sitt morsmål. Barna leker gjerne leker de kjenner fra egen kultur, noe som skaper tilhørighet, ro og fellesskap. Leken flyter lettere, og barna kan leke mer komplekse og avanserte leker når de får bruke sitt eget språk.

Samtidig har vi erfart noen utfordringer. Når barna bare bruker morsmålet sitt i leken, kan andre barn som kun snakker norsk bli stående utenfor fordi de ikke forstår språket. Når gruppene blir større enn tre barn, kan det utvikle seg til større grupper som leker parallelt, men adskilt fra resten av barnegruppen.

For de voksne kan dette være krevende. Når språket er ukjent, blir det vanskeligere å forstå leken, innholdet og premissene som settes. Det kan igjen skape utfordringer knyttet til regulering av språkbruk, samspill og lekens utvikling.

Derfor blir balansen mellom tryggheten i leken med barn som deler samme språk og behovet for å inkludere norsk språk og fellesskap svært viktig. Dette krever at voksne er tett på i hverdagen i SFO og AKS, støtter leken aktivt og hjelper barna med å åpne leken slik at flere kan delta. Slik kan leken både ivareta barnas behov for trygghet og samtidig bidra til språkutvikling, inkludering og fellesskap.

Musikk, bevegelse og lek uten språk

Musikk og dans er sterke inkluderende uttrykk som fungerer på tvers av språk. Fri dans, freeze dans og enkle danseaktiviteter skaper raskt latter og glede. Smil og latter er universelle uttrykk som oppleves positive i de fleste kulturer.

Yoga og rolige bevegelsesleker kan bidra til å roe ned og skape oversikt, særlig når øvelsene er enkle og tydelige. Bevegelseslek uten konkurranse ute, som enkle hinderløyper, såpebobler, ballonglek eller tegning med kritt, reduserer språklige krav og fremmer fellesskap og glede. Symboler som tommel opp, smil og enkle ord på barnets morsmål kan brukes som støtte i kommunikasjonen.

Lek som uttrykk og bearbeiding

Lek er et universelt uttrykk som ikke er avhengig av språk. Gjennom lek kommuniserer barn, bygger relasjoner og uttrykker følelser på tvers av språklige og kulturelle barrierer. For noen barn kan korte lekeøkter i starten være hensiktsmessig, slik at de ikke blir overstimulerte og lettere kan oppleve mestring.

For barn som allerede er trygge i SFO og AKS, kan det gi stor mestring å bygge relasjoner med nye barn som kommer til Norge. De får øve på ulike måter å kommunisere på, utvikle sosiale ferdigheter og styrke sin inkluderingskompetanse. Dette kan føre til latter, nye vennskap, kulturforståelse og nysgjerrighet på nye språk.

Vanlige utfordringer i leken

Barn som kommer fra andre land, kan møte flere utfordringer i lekesituasjoner:

• Manglende forståelse av regler i organiserte leker
• Språkbarrierer som hindrer deltakelse og fellesskap
• Ulike kulturelle normer for samspill og lek

Tilpasset lek handler om å justere rammene, innholdet og voksenrollen slik at alle barn får mulighet til å delta og oppleve mestring. Dette kan blant annet innebære:

• Små grupper og rolige lekeformer
• Tydelig voksenstøtte og modellering av lek
• Bruk av visuelle hjelpemidler og kroppsspråk
• Forutsigbarhet og faste rutiner

Barnets bakgrunn som ressurs

Å sette seg inn i hvilke leker, sanger eller spill som er vanlige i barnets hjemland, gir voksne et viktig utgangspunkt for inkludering. Når barnet inviteres til å vise frem noe kjent, anerkjennes barnets bakgrunn og identitet styrkes. De andre barna opplever dette ofte som spennende og vil gjerne lære nye leker. Med god tilrettelegging fra voksne blir barna aktive deltakere og pådrivere i inkluderingsarbeidet.

Voksenrollen i inkluderende lek

De voksnes tilstedeværelse i SFO og AKS er avgjørende. Voksne må være aktive deltakere og støttespillere i både lek og kommunikasjon. Det krever bevissthet rundt kulturelt mangfold, traumesensitiv tilnærming og barns ulike forutsetninger. Å møte barn med trygghet, tålmodighet og forståelse er grunnleggende. Et tett samarbeid med foresatte, skole og eventuelt andre hjelpetjenester gir barnet og familien helhetlig støtte.

Lek som nøkkel til en god start

Tilpasset lek i SFO og AKS er ikke et tillegg, men en forutsetning for inkludering og likeverd. For barn fra Ukraina og andre land kan leken være nøkkelen til trygghet, språklæring og nye vennskap. Når SFO og AKS legger til rette for inkluderende og tilpassede lekemiljøer, gir de barn en god start i Norge.

For barn som har vært på flukt gir leken også mulighet til å bearbeide inntrykk og opplevelser uten å måtte sette ord på det verbalt. Utrygghet og tilbaketrekning som følge av traumer er vanlig hos barn fra krigsområder. Høye lyder, kaotiske situasjoner eller konkurransepregede leker kan virke overveldende.

Med kloke voksne som tilretteleggere kan leken bli en trygg bro inn i fellesskapet.

Å høre til på Nordskogen SFO

Denne våren besøkte jeg Nordskogen SFO i Horten. Her møtte jeg mye LØFT, en tydelig identitet og en svært engasjert SFO-leder i Morten Kjær.

Les mer >>

Hvordan inspirere til rollelek?

God rollelek kommer ikke av seg selv. Barn trenger inspirasjon, materialer og lekekloke voksne.

Les mer >>

Boltrelek - den forbudte leken?

Boltrelek er en form for lek som ofte er mest til stede i barns liv når de er mellom 5 og 9 år gamle, i varierende grad. Denne typen lek får økt plass det siste året i barnehagen sammenlignet med andre år. Hvordan møtes denne leken når barna begynner på skolen og SFO? Er det forskjeller i hvordan lærere og fritidspedagoger ser på boltrelek sammenlignet med barnehagelærere?

Les mer >>

- Du er utenfor, lille venn!

Vi som har jobbet i SFO/AKS har sett at det gir mange fordeler å være innenfor. Men fra tiden som SFO-leder måtte jeg også forholde meg til de som stod utenfor. Skulle ønske at det ikke var en del av den viktige jobben.

Les mer >>

Barn har rett til noen å leke med!

Barnehageforum har intervjuet Berit Bae om barns medvirkning og blant annet kommet frem til at barn har rett til å ha noen å leke med! Intervjuet er et godt utgangspunkt for diskusjoner om barns medvirkning i barnehage og SFO.

Les mer >>

KoronaSFO – bra for barn med ekstra behov?

Vi husker alle den dramatiske uka i mars 2020. Norge hadde fått de første smittetilfellene av Covid -19 og Danmark stengte ned. Det var en svært spent personalgruppe som samlet seg og hørte på pressekonferansen til Erna Solberg torsdag den 12.mars.

Les mer >>

Lek fordi....

Fri lek er grunnleggende i SFO og det kan være lurt å sette ord på hva som er så viktig med akkurat leken. Litt hjelp på veien...

Les mer >>

Skummelt, men ikke farlig

På uteplassen i skogen er det alltid noen av barna som er ivrige i de magiske klatretrærne…og de klatrer høyt og er stolte. Vi har vel alle stått og kjent på de samme følelsene vi som jobber med barn. Jeg som voksen med høydeskrekk i bagasjen står der og ser på med en klump i magen og tenker at dette er farlig.

Les mer >>

De syv intelligenser

På starten av 80-tallet lanserte Harvard-forskeren sin teori omkring multiintelligens. Gardner er hjerneforsker og gjennomførte sammen med flere kollegaer forskning omkring separate intelligenser i den menneskelige hjerne.

Les mer >>