Hva er det som dukker opp i hodet ditt når du tenker på jobben din? Er det entusiasme, stolthet, glede og engasjement kanskje? Og hvis ikke, hvordan kan du som SFO-leder, eller du som barneveileder gjøre noe aktivt for å bidra til en snuoperasjon

Som leder vil du oppleve situasjoner som gjør at du må ta samtaler med dine ansatte som omhandler vanskelige og ubehagelige saker.

Tenkte å dele med dere alle hvordan vi på Smeaheia SFO har ordnet oss med primærkontakter. Alle barneveilederne har sin gruppe på ca 15 barn som de er primærkontakter for.

Vi sliter med mye lyd rundt oss i basene. Barna rammes også av den høye lyden. Og noen barn og voksne sliter ekstra med kommunikasjonen pga støynivået. Og alle blir ganske slitne av slikt. Et lite tips som virker...

Også ansatte uten lederansvar i SFO/AKS kan ha krav på tid uten barn på jobben. For den faglige utviklingen er dette viktig.

På tide å tenke over følgende: Hvis alle på din SFO er aktive i forhold til å motiver hverandre, vil resultatet bli bedre enn om man bare overlater dette ansvaret til en person

Jeg farter rundt i SFO-Norge og får se varianter av krysseliste-ordninger. Noen er veldig demokratiske og barna medvirker i arbeidet med å sørge for at et viktig sikkerhetsverktøy fungerer. Er det bare jeg som skvetter..?

Her kommer forslag til intervjumal for intervju av assistent/barneveileder.

Den er så enkel at den er rent latterlig. Dessuten for en stor del gratis og uavhengig av fysiske rammebetingelser, velvillige politikere og mange ansatte.