I arbeidet med å samle gode eksempler i SFO-Norge, registrerer vi at det blir stadig mer tydelig hva god SFO-praksis er. Vi har ikke forsket systematisk på temaet, men er ganske sikre på at det ikke er tilfeldig at vi stadig oftere lar oss imponere.

Hvordan tar man imot nærmere 90 seksåringer på en god måte? Midt i en byggeprosess, og i midlertidige lokaler? På Hvalstad SFO har de funnet løsninger som kombinerer struktur, varme og kreativitet. Vi har besøkt dem og fått innblikk i hvordan ferie-SFO og oppstart for 1. trinn er organisert. Her møtes barn og foresatte med både omtanke og oversikt.

Vi vet alle at det er avgjørende å være der når det skjer. Kommer vi for sent inn i situasjoner der f eks barn har en konflikt gående, blir det vanskelig å finne gode løsninger.

Vi har alle, både ansatte på skole og SFO, foreldre og barna selv et sterkt ønske om at skolestarten og starten på SFO-året skal bli best mulig. Selvsagt gjelder dette alle barna, men kanskje spesielt de nye som skal begynne i 1. klasse.

Vi har tatt en ringerunde for å høre hvordan SFO’er landet rundt gjør det i forbindelse med mottak av nye barn ved skolestart. Vi har vært opptatt av forberedelsesfasen, gode rutiner og selve mottaket av nye foreldre og barn.

Å møte SFO for første gang kan være noe annet enn å få opplest vedtektene og minne foreldre på at de skal holde orden på tøyet til den håpefulle. Iallefall er det mer fargerikt på Voldsdalen SFO.

August handler ikke bare om å ta imot nye 1.klassinger. Også foreldrene skal fases inn i SFO-livet!

Hei, jeg leste med glede om Kjelsås’ møte med de minste barna. Veldig bra! Jeg fikk lyst til å fortelle litt om hvordan vi på Uranienborg har mottatt førsteklassinger de siste årene.

Har du lagt merke til at 1.klassingene blir mindre hvert eneste år? Jeg tenker av og til; hvor skal dette ende? Blir det teskje-kjerringer og -gubber av alle sammen? Selvsagt er dette et optisk bedrag.