Jeg har jobbet i og med SFO i snart 30 år. Det har satt sine spor – jeg er strålende fornøyd med livet nær krysselisten og perlebrettene. Men noen ganger leser og hører jeg saker som får meg til å hoppe i været og noen ganger brøle i frustrasjon.

Den nye SFO-hverdagen vil forsterke behovet for barneveiledere. Som leder blir hovedoppgaven å få inntil 15 barn til å oppleve, leke og trives sammen.

For en tid tilbake snakket jeg med en SFO-leder i en stor norsk by. Hans datter Mia avsluttet da barnehagekarrieren og de hadde vært på avslutningssamtale. Der fikk de vite at Mia er god på lek.

Å leke sammen med venner er inspirerende og livsviktig for alle barn. Det betyr ikke at det alltid er så lett. Å leke sammen er komplekst.

På uteplassen i skogen er det alltid noen av barna som er ivrige i de magiske klatretrærne…og de klatrer høyt og er stolte. Vi har vel alle stått og kjent på de samme følelsene vi som jobber med barn. Jeg som voksen med høydeskrekk i bagasjen står der og ser på med en klump i magen og tenker at dette er farlig.

Vi mangler midler i skolen til å gi sårbare barn skikkelig støtte og oppfølging tidlig i skoleløpet. Vi mangler midler til å sørge for at lærere og andre yrkesgrupper i skolen får tilstrekkelig etterutdanning og oppgradering av kunnskapen sin.

Er leken på vei inn i skolehverdagen? Mye tyder på det når det nå jobbes med å endre både metodikk og innhold i skolen i nye læreplaner. Hva betyr dette for SFO og AKS?

Du er en nøkkelperson i flere barns liv. Som barneveileder i SFO deler du livsviktig tid med barna. Dine tanker og handlinger er av stor betydning, det er viktig at du bruker både sunn fornuft, kunnskap om barn og ikke minst dine erfaringer fra jobben din.

Det ser ut som vi blir kvitt leksetilbudet! Det rykker i de fleste kommuner oppover til høyere trinn der behovet er større. Dermed blir det litt mer tid til leken. Helt fantastisk.