Hvordan takler vi jentene i SFO? Ja, for vi takler faktisk. Hele tiden, delvis uten å være bevisst konsekvensene takler vi jenter (og gutter også) med et sett av reaksjonsmønstre. Vi er viktige voksne i jentenes liv – i gullalderen for sosialisering, 6-9 år.

Nå som undervisningstiden og skolehverdagen strekkes og bøyes på flere måter, ser mange av oss med et noe bekymret blikk på den leken som stadig får mindre spillerom.

Sommeren har så smått begynt å ankomme skolegårdene rundt om i landet. Her kommer noen tips til aktiviteter, blant annet drageverksted, lage egne såpebobler og blindefotball.

Man kan gå lei av Villkatten, perler på et brett, tegning og fingerhekling. Faktisk. Og det gjelder ikke bare barn. Dermed kommer en viktig side av jobben vår til overflaten. Variasjons-konsulentens oppdrag.

– Barn må få tid til å være barn, slår HiO-lektor Knut Løndal fast. Han frykter at større kontroll av barna i SFO/Aktivitetsskolen vil gå ut over viktig leketid.

Hvordan ville lekemiljøet på SFO sett ut om vi hadde spurt barna? Vi vet at det fysiske miljøet er en fritidspedagogisk ressurs.Det er ingen tvil - rom skaper kvalitet!»

På Evanger SFO i Voss har alle på mellomtrinnet plass på SFO i et langfriminutt i uken. Rett og slett fordi det bidrar til bedre miljø på skolen og fordi de har en rå SFO-leder som vet hvor viktig trivsel er for læring og utvikling.

Barn som ikke leker er voksnes ansvar. Hvorfor har en del barn vansker med å komme med i leken? Hvorfor tar noen barn aldri initiativ til lek med andre? Den svenske organisasjonen Lekfrämjandet har i tre år jobbet med et prosjekt kalt BASIL – Barn som inte leker.

Fra høsten 2010 innførte myndighetene tilbud om leksehjelp for alle i 1.-4. klasse. Årlig brukes det nærmere en halv milliard på dette. I løpet av året regner vi med å kunne presentere en foreløpig evaluering men nå kommer det innspill om pengebruken fra kommunalt hold…