I går møtte jeg et menneske som gjorde kraftig inntrykk på meg. Under en LØFT-veiledning i en SFO var temaet stille barn. Da kom det en hånd i været.

Det er viktig å se seg selv på jobben! Ikke i et speil eller dokumentert på en filmsnutt. Men oppi hodet. Helt avgjørende faktisk.

I forbindelse med kursprosessen LØFT er tøft i SFO blir deltakerne oppfordret til å reise spørsmål og ta opp konkrete hendelser fra hverdagen i basene med faglig leder. Her er ett eksempel fra denne våren. Anine jobber med en gutt som har mye trøbbel og ber om råd.

Barns medvirkning er tema her på SFOnett de to neste ukene. I dag skal vi se et eksempel på en konkret oppfølging av et barn hvor LØFT-metodikken gir medvirkning.

Han var kommet litt skeivt ut på skolen. Ja, egentlig var det litt krise. Hva kunne gjøres?

Du kan ha jobbet hele livet med barn. Du kan ha oppdratt egne, tatt kurs og samlet erfaring i årevis. Likevel vil du møte nye situasjoner som krever nye svar. Barn er forskjellige. Det som fungerte i går, virker ikke nødvendigvis i dag.

Denne vinteren har jeg fått dele litt tid med en personalgruppe i en aktivitetsskole i hovedstaden. Det har overbevist meg om at viktige fremskritt skjer gjennom innovasjon i basene – altså at de ansattes forståelse av de daglige utfordringene gir løsninger som bringer oss videre…

I mer enn fem år har vi i Nettverket! for SFO arbeidet med å utvikle praktiske løsninger for bruk av LØFT i SFO. Årsaken er enkel; vi mener LØFT (løsningsfokusert tilnærming) for barn passer svært godt i utvikling av SFO-tilbudet. Elementene som blir presentert for kursdeltakerne inngår i et verktøy vi kaller Myk start.

Rolf er urolig. Sitter sjelden stille. Poden er ellers blid og hverken spytter, slår eller sykler på andre. Det hjelper lite når voksne ber 8-åringen være stille eller sitte rolig. Her er et forslag til hvordan du kan jobbe løsningsfokusert (LØFT for barn) med den gutten.