Du har sikkert opplevd dette. At en forelder kommer ved henting og lurer på om du har noen minutter. – Hvordan opplever du at mitt barn har det på SFO? Har det noen å leke med?

Når jeg besøker noen SFO’er klarer jeg ikke å la være å tenke at her kunne jeg tenkt meg å ha være barn igjen. Slik var det da jeg besøkte Lilleaker SFO i Oslo. Der møtte jeg voksne og barn som leker, lærer og trives.

SFO/AKS bør få stadig mer oppmerksomhet. Sakte men sikkert blir det klart for beslutningstakere innenfor skole og oppvekst lokalt og i de fleste departementene og stortingspolitikere sentralt – at SFO er en nøkkel når læringsmiljøet skal utvikles.

I 2008 skrev Unn-Mari Norbeck, daværende SFO-leder, nå veileder ved Læringssenteret/Barne- og familietjenesten i Trondheim – artikkelen Må vi bare sette en strek over lek i fremtidens skole? Her er et utdrag der hun drøfter SFOs rolle og lanserer drømmetimen.

Med denne artikkelen ønsker jeg å rette søkelyset mot en type lek jeg mener får alt for liten plass i litteratur og praksis

Bordene på SFO fungerer som viktige møteplasser for tegning, forming, spill og måltider. Utvider dere bordkulturen med ideer som inviterer til å skape kan det bli et inspirerende tilskudd til et rikt lekemiljø.

Jesper Juul får stadig henvendelser om barn og stress. Noen spør om det kan være en sammenheng mellom den stadig hyppigere forekomsten av ADHD, ADS og lignende diagnoser og barnefamilienes stress.

– Barn må få tid til å være barn, slår HiO-lektor Knut Løndal fast. Han frykter at større kontroll av barna i SFO/Aktivitetsskolen vil gå ut over viktig leketid.

Hvordan påvirker lekemiljøene barns utvikling i fritidshemmet? Det spør forskerne ved Linköpings universitet i Sverige seg – og har derfor etablert landets første Lekelab: Et unikt forsknings- og utviklingsmiljø som setter barns lek og lekens vilkår i sentrum.