SFO er jevnlig blitt utsatt for kritikk og bebreidelser for å være «innholdsløs» og kjedelig. Dette kan skape et press som gir en base-hverdag med mer voksenstyrte aktiviteter og organisering av barna. Men fremmer dette barns utvikling?

Barn som ikke leker er voksnes ansvar. Hvorfor har en del barn vansker med å komme med i leken? Hvorfor tar noen barn aldri initiativ til lek med andre? Den svenske organisasjonen Lekfrämjandet har i tre år jobbet med et prosjekt kalt BASIL – Barn som inte leker.

Når verden samles rundt store idrettsbegivenheter, åpner det seg også et rom for lek, fantasi og fellesskap på SFO/AKS. Flere har gjennom mange år brukt OL og VM som ramme for å skape aktivitet, engasjement og minner som varer. Ikke som en kopi av det vi ser på TV, men som barnas egen versjon, tilpasset deres hverdag, interesser og uteområder. Her deler vi planer og erfaringer fra tre SFO-er som på ulike måter viser hvordan OL kan bli inspirasjon for bevegelsesglede, skaperglede og sosial læring.

«Vi har i grunn mye fin lek på vår SFO. Vi har også blitt flinkere til å verne om fin lek når vi ser den. Da får de som holder på kanskje lov til å drøye med rydding eller å gå ut/inn. Og dermed fortsetter leken, til de finner på noe annet.»

Den nye SFO-hverdagen vil forsterke behovet for barneveiledere. Som leder blir hovedoppgaven å få inntil 15 barn til å oppleve, leke og trives sammen.

Som en liten variasjon fra de vanlige lekene kan det være gøy å lære noen leker fra andre land. Her kommer noen eksempler fra SOS-barnebyer.

Annette er leder ved Løren AKS. De ble inspirert til å skape en lesekrok på sin base etter å ha sett en annen her på sfonett.

Mellom 5 og 8 prosent av alle skolebarn er så stille og tilbaketrukne at det hindrer dem i læring og sosial omgang, viser en kartlegging. Hva kan vi gjøre for disse barna i SFO/AKS?

For å forstå og bidra til barnas lek og for å gi riktig fokus til leken, kan det være nyttig med litt bakgrunn i lekens historie.