Vi elsker barn – både egne og de vi møter i jobbsammenheng. Vi brenner for at barna skal få et godt liv og utvikle seg til harmoniske individer med mye lykke-kompetanse. Men; hvordan er det vi snakker om barn..?

Fra høsten 2010 innførte myndighetene tilbud om leksehjelp for alle i 1.-4. klasse. Årlig brukes det nærmere en halv milliard på dette. I løpet av året regner vi med å kunne presentere en foreløpig evaluering men nå kommer det innspill om pengebruken fra kommunalt hold…

Godt ute i det andre skoleåret med statlig finansiert leksehjelp, kommer den første rapporten om tiltaket i 19 utvalgte kommuner. Leksepolitikk er ikke enkelt.

På uteplassen i skogen er det alltid noen av barna som er ivrige i de magiske klatretrærne…og de klatrer høyt og er stolte. Vi har vel alle stått og kjent på de samme følelsene vi som jobber med barn. Jeg som voksen med høydeskrekk i bagasjen står der og ser på med en klump i magen og tenker at dette er farlig.

Etter å ha vore på besøk i ein barnehage nokre gonger, der ein av barne- og ungdomsarbeidarane hadde laga fleire songar og musikkfilmar, fekk eg ein idé om å gjere det same.

På Evanger SFO i Voss har alle på mellomtrinnet plass på SFO i et langfriminutt i uken. Rett og slett fordi det bidrar til bedre miljø på skolen og fordi de har en rå SFO-leder som vet hvor viktig trivsel er for læring og utvikling.

En helt strålende SFO i en av kommunene i Norge som jobber målbevisst med utvikling og kvalitet i SFO-tilbudet har fått diagnosen; lost and gone forever…

Skolen har individuelt tilpasset opplæring for elever med ekstra behov. I SFO mangler vi noe tilsvarende. Jeg har derfor jobbet og utviklet noe jeg har kalt individuelt tilpasset fritid (ITF).

18. januar er det Verdens snømanndag, og vi oppfordrer alle til å komme seg ut og feire vinterens gleder..