Garderoben i SFO kan oppleves som en storby for mange av de nye seksåringene, sammenlignet med hva de er vant med fra barnehagen.

I arbeidet med å samle gode eksempler i SFO-Norge, registrerer vi at det blir stadig mer tydelig hva god SFO-praksis er. Vi har ikke forsket systematisk på temaet, men er ganske sikre på at det ikke er tilfeldig at vi stadig oftere lar oss imponere.

Veldig mange SFO’er er barnas første møte med skolen og da kan det være smart å ha noen bli kjent-leker som gjør overgangen lettere for 6-åringene. Noen av disse har vi lagt ut på SFOnett før men gode forslag kan ikke gjentas for ofte.

Boka handler om lek, læring og overganger. Både barnehage, skole og skolefritidsordning er omtalt både i kapitler hver for seg og felles. Hovedperspektivet i boka er likevel hvordan barn opplever helhet og sammenheng mellom de tre institusjonene.

Ett nytt og spennende SFO år nærmer seg. Barn og foresatte på 1. trinn skal bli bedre kjent med SFO i disse ukene med oppstart. Disse barna skal vi lære å kjenne, vi skal skape trygghet og tillit, utvise omsorg og bidra med å skape vennskap.

Janne er SFO-leder ved Østensjø SFO. I Oslo har SFO’ene vært en kasteball mellom bydel og skoleetat helt siden starten av 90-tallet. Uansett hvor SFO er organisert er den kompetansen som SFO innehar viktig for helheten. Det er denne historien til Janne et eksempel på:

Nå i august skal vi ønske velkommen til tusenvis av nye førsteklassinger. De er spente, foresatte er spent og vi som jobber på SFO/AKS er spente. Dette prioriterer vi disse første ukene ved Skøyen AKS.

De første dagene på skolen tilbringes gjerne i SFO. Det åpner for en sømløs og trygg overgang fra barnehage til skole. Forutsetningen at SFO-ansatte forstår hva slags erfaringer barnet har med seg i «sekken».

Dannelsen av et sosialt felleskap med andre barn og voksne står sentralt i den nye rammeplanen for SFO, og hvert enkelt barn skal få en opplevelse av å høre til. Slik sørger vi for at det er trygt og godt å være på SFO.