Boka handler om lek, læring og overganger. Både barnehage, skole og skolefritidsordning er omtalt både i kapitler hver for seg og felles. Hovedperspektivet i boka er likevel hvordan barn opplever helhet og sammenheng mellom de tre institusjonene.
Sigurd Aukland (medforfatter) om boka:
Bokas perspektiv på skolefritidsordningen er i hovedsak slik:
Skolefritidsordningen skiller seg fra skolens undervisningsdel som frivillig, foreldrebetalt og kunnskapsrettet. I skolefritidsordningen skal barn få leke, utfolde seg og motta tilsyn før og etter undervisningstimene. Tross disse forskjellene skal SFO være en viktig del av den helheten barna skal oppleve mens de er på skolen. Mange steder opplever barna at denne helheten fungerer, mens det andre steder mer oppleves det mer som et brudd og som to ulike verdener.
Tilbudet i SFO skal gi mening, støtte læring, gi stimulans og ha en sosialpedagogisk forebyggende funksjon. Tilbudet skal også være en integrert del av barnas skolegang. Samtidig har myndighetene bestemt at skolefritidsordningen ikke skal være et undervisningstilbud. Paradoksene er mange. Å avdekke kjernen i skolefritidsordningen sitt mandat og ta pulsen på praksis er ikke lett.
Skolefritidsordningen er omtalt i mange offentlige dokumenter (som stortingsmeldinger) de siste 20 årene. SFO har vært omtalt som et tilsyns-, kultur- og fritidstilbud med stort rom for barnas frie lek og medbestemmelse. Slik sett ligner skolefritidsordningens pedagogiske grunnideer mer på barnehagens enn skolens. Mange 6-åringer finner seg dermed kanskje mer til rette i skolefritidsordningen enn i skolens undervisningsdel?
De konkrete føringene og kravene til skolefritidsordningen har vært få. Mye av organiseringen og innholdet i skolefritidsordningene er blitt utviklet av de ansatte selv. Derfor er også mangfoldet stort. Mens noen legger vekt på den estetiske dimensjonen, barns medbestemmelse, lek og verkstedsorganisering, bærer skolefritidsordningen andre steder sterkt preg av å være en forlengelse av skolen. Mens grunnideen er «lek og læring gjennom deltakelse», er det disse stedene blitt mer «læring ved tilegnelse». Skolefritidsordningen er i skvis. I skolefritidsordningen kommer ulike ideologer og ulike syn på barn godt fram.
Så hva skal skolefritidsordningen være? Gir den nye rammeplanen svaret? Spørsmålene er mange: Greier vi å opprettholde betydningen av leken? Greier vi å skille mellom barns medvirkning og barns medbestemmelse? Endres SFO fra å ha et klart sosialpedagogisk læringssyn til et mer kunnskapspreget læringssyn? Hva med voksenrollen? Er det gode omsorgspersoner eller fagspesialister skolefritidsordningen trenger? Er planene gode nok, og er kommunene for lite eller for mye på banen? Og hvor viktig er det at SFO er et fristed for mange barn? Og er det viktig at SFO støtter opp om skolens aktiviteter og innhold, eller er det viktigste at skolefritidsordningen tar vare på og videreutvikler sin egenart?
