Vi har i mange år satt fokus på personalet sin motivasjon, trivsel og trygghet. Vi er foret med artikler og bøker som sier at vi må skape trivsel for å få gode resultat og godt arbeidsmiljø. Er det noe oppvekstsektoren er gode på så er det å skape et trygt miljø for store og små, men hvorfor sliter likevel flere SFO’er? Hvorfor har vi ikke mer tid til ledelse når arbeidsmiljøet er så bra? Igjen tror jeg det er likhetstanken som ”forfølger” oss, vi har lett for å tenke trygghet og trivsel som noe felles og disse selvfølgelige begrepene er ofte ikke definert i den enkelte gruppa/team. Mye kan skrives men jeg tror på å stoppe opp litt og SE hva vi egentlig holder på med, er alt det vi gjør nødvendig og hva skal eventuelt kutte ut eller gjøre mer av.

Som leder må du kaste idealbilde, tørre å være et menneske med feil og mangler

Jeg vil herved påstå at standardsvaret på mye fra dagens oppvekstsektor er: Vi har ikke tid!! Det skrives mange artikler og bøker om å ta kontroll på tiden. Det finnes råd men det hjelper dessverre lite de som ikke har tid til å lese, diskutere og reflekter. Derfor kommer det her en kort artikkel, med noen refleksjonspunkter og et mulig gjenkjennbart eksempel til diskusjon.

Vi har gjennomført en spørreundersøkelse på sfonett.no omkring lønn for strevet og gleden ved jobben som SFO-leder.

Mobbing har store personlige omkostninger for den som utsettes for det, men hele organisasjonen blir påvirket hvis det er mobbing på arbeidsplassen.

Det finnes ulike hjelpemidler som kan være en god hjelp til å holde oversikt over dine oppgaver

Denne høsten har sju AKS-ledere fra Nordre Aker i Oslo vært på studietur i Reykjavik. Som islandsk fritidspedagog visste jeg ganske mye om hva som ventet oss – og det er helt klart at dette var en faglig reise som satte spor hos oss alle.

Den som strekker seg etter for å etterleve autentisitetskravet, søker å være seg selv, og bli et selvstendig individ, en person. Han /hun er ikke bare deltaker i virksomheten eller går inn i en rolle. De har en holdning til at mennesker (både barn og voksne) er likeverdige og dette får konsekvenser for den daglige samhandling. Dette kan vise seg i at en tar ansvar for det sosiale samspillet og er tydelig til stede i hverandres barnehageliv. (Lysne 2004)

Anser du deg selv for å være selvsikker? Og hva betyr det for deg å være selvsikker? Betyr det å stå på kravene og rettighetene hele tiden, hver gang? Eller betyr det å la noen andre eller en annen sak, et annet resultat, få fortrinn foran dine førstevalg innimellom?