Hverdagen i SFO byr på mange situasjoner som ikke har enkle svar. Som ansatte skal vi ivareta barnas behov, møte foreldrenes forventninger og samtidig handle i tråd med SFOs verdier og pedagogiske retning. Noen ganger blir vi også utfordret i samarbeidet med kolleger, særlig når vi vurderer situasjoner ulikt.

En stk. ballbinge , SFO unger og en ivrig ansatt + brannslangen...

I et fremmed land, med et nytt språk og en ny kultur, omgitt av ukjente barn og voksne i SFO og AKS, får leken en helt avgjørende betydning for barn som ikke kan norsk. Leken blir en ordløs arena for inkludering. Mange av disse barna er utrygge i møte med den nye konteksten og kan oppleves engstelige i oppstarten på SFO eller AKS.

I barnas hender får gjenbruksmateriell ny verdi og trylles om til skatter i lek. Det er vel verdt å ta turen til nærmeste gjenbruksbutikk. Let, få og finn! Tilbyr vi materiellet på fristende vis oppstår magi der barn møter ting og ting møter barn.

Er lek blitt redusert til et pedagogisk redskap for barns læring?

Hva skjer når vi slutter å lage ferdige opplegg for barna – og heller inviterer dem inn som medskapere? På Byafossen SFO i Steinkjer ble en sykkeldag mer enn en happening. Den ble et vendepunkt for personalet og for barna. Og for forståelsen av hva medvirkning faktisk kan bety i praksis.

I Røyken kommune har samtlige SFO-ansatte jobbet med voksenrollen siste skoleåret. Erfaringer ble høstet og preger nå SFO-praksis i alle basene.

I 2008 skrev Unn-Mari Norbeck, daværende SFO-leder, nå veileder ved Læringssenteret/Barne- og familietjenesten i Trondheim – artikkelen Må vi bare sette en strek over lek i fremtidens skole? Her er et utdrag der hun drøfter SFOs rolle og lanserer drømmetimen.

En gruppe SFO-ledere i Lerkendal distrikt i Trondheim så forslag til statsbudsjett og stilte følgende spørsmål: Hvor blir det av barnas fritid og fokus på barnets frie lek?