Skolen har individuelt tilpasset opplæring for elever med ekstra behov. I SFO mangler vi noe tilsvarende. Jeg har derfor jobbet og utviklet noe jeg har kalt individuelt tilpasset fritid (ITF).

Er leken på vei inn i skolehverdagen? Mye tyder på det når det nå jobbes med å endre både metodikk og innhold i skolen i nye læreplaner. Hva betyr dette for SFO og AKS?

Hvordan takler vi jentene i SFO? Ja, for vi takler faktisk. Hele tiden, delvis uten å være bevisst konsekvensene takler vi jenter (og gutter også) med et sett av reaksjonsmønstre. Vi er viktige voksne i jentenes liv – i gullalderen for sosialisering, 6-9 år.

SFO er jevnlig blitt utsatt for kritikk og bebreidelser for å være «innholdsløs» og kjedelig. Dette kan skape et press som gir en base-hverdag med mer voksenstyrte aktiviteter og organisering av barna. Men fremmer dette barns utvikling?

I en travel SFO hverdag er det viktig å finne metoder som kan hjelpe barn og de voksne med å bygge sterke og positive relasjoner. En slik metode er Marte Meo, en veiledningsmetode som er blitt populær i både Norge og internasjonalt.

Med enkle midler kan vi bidra til leselyst og nysgjerrighet blant barn. Den viktigste formen for lesestimulering i SFO er uten tvil voksne som leser høyt for barn. Men vi kan jo gå videre og skape variasjoner.

Nå som undervisningstiden og skolehverdagen strekkes og bøyes på flere måter, ser mange av oss med et noe bekymret blikk på den leken som stadig får mindre spillerom.

Med over 100 barn i SFO og et sterkt fokus på lek, aktivitet og mestring, har Skogn SFO skapt et unikt tilbud gjennom Ute-SFO. Barna får utfolde seg ute i naturen, og både store og små nyter godt av en mer variert og balansert SFO-hverdag. "Det å ta dem med ut i naturen fenger alle," sier Tove, en av ildsjelene bak prosjektet.

Hva er egentlig lek? Hva skjer når barn leker og hvorfor er det så viktig å legge til rette for lek og oppfordre til lek?