Det var nesten så vi ikke trodde det vi hørte; Alle barnehager og skoler skulle stenge ned, og det allerede dagen etter. Jeg husker fortsatt den tyngende stillheten på personalrommet, og den rare følelsen av uvisshet i kroppen. Lite visste vi da hvordan dette kom til å prege oss i lang tid fremover.

Mens lærerne drev undervisning fra hjemmekontoret, rigget vi på SFO et tilbud for sårbare barn, og barn med foresatte med samfunnskritiske stillinger. Personalet på SFO ble stående i førstelinjen, i en periode der det herjet stor frykt i befolkningen og usikkerhet rundt konsekvensene av dette viruset.

Først den 27. april åpnet skolene igjen for 1-4. klasse. Vi måtte forholde oss til en detaljert smittevernveileder og ble introdusert for nye begreper som rødt nivå og kohorter. En spent men motivert ansattgruppe forberedte seg på en ny skolehverdag med mindre grupper, faste lekeområder, friminutt til ulike tider, avstand og vask av hender. Det første vi skulle gjøre var altså å rigge SFO fra en stor base med 85 barn til 9 mindre og adskilte kohorter med faste voksne.

«Mye lettere å leke. Ikke så mange å krangle med, men litt rart å bytte grupper. Mye lettere å få seg nye venner» 

Petter 7 år

Et minne som har brent seg fast, er barnas første møte etter en og en halv måned med unntakstilstand og hjemmeskole. Til tross for avstand og smittevern hersket en enorm lykkefølelse av endelig kunne være i samme rom som sine lekekamerater igjen!

«Selvfølgelig litt rart at vi ikke kan være sammen, men tenkt om vi hadde den samme bemanningen hele tiden. Det hadde vært fint»

Barneveileder Eva

Smittetrykket i Sarpsborg har variert i løpet av året, og vi har hatt flere små og store utbrudd. Skolene har vekslet mellom rødt og gult nivå i trafikklysmodellen, og smittevernveilederen har vært i kontinuerlig endring i takt med ny kunnskap om viruset og erfaringer om smitte blant barn. Vi har forholdt oss til nasjonale og lokale forskrifter og retningslinjer. Vi har til stadighet måtte tenke nytt og justere praksis. Det har på mange måter vært et krevende år, men jeg har lyst til å vektlegge de positive erfaringene vi har gjort oss ved å drive en litt «annerledes» SFO.

Mindre barnegrupper, styrket bemanning og faste voksne ser ut til å øke opplevelsen av trivsel og trygghet hos barna. Vi ser at trygge barn blir mer utforskende og kreative i leken, og vi ser at barna også har fått mange nye lekekamerater. Denne organiseringen har vært spesielt heldig for de barna som strever med å finne sin plass i det sosiale.  Mindre grupper gir større forutsigbarhet, og de voksne har vært tettere på for å veilede og hjelpe barna når det har oppstått konflikter. Det har altså vært et år med mye mindre konflikter i barnegruppa.  

Vi har også blitt tvunget til å tenke nytt og annerledes rundt tilrettelegging av lek. Med mindre plass, mindre tilgjengelig lekemateriell og utstyr har vi vært mer kreative og funnet opp nye gode løsninger. Vi har også styrket UTESFO ytterligere og blitt enda flinkere til å bruke fasilitetene i nærområdene.

Den første uka var litt rar. Vi skulle være med de sammen barna hele dagen. En liten gruppe å forholde seg til. Det var litt i uvant. Vi opplevde raskt at barna ble roligere. De stille og rolige kom mere frem og barna begynte å finne nye lekepartnere. Det var så fint å se. Følte virkelig at jeg gjorde en god jobb når jeg hadde sett alle barna den dagen og hjulpet dem i ulike situasjoner. Reise hjem fra jobb med en god følelse i kroppen og gledet meg til jobb dagen etter.»

Torill 
Barne og ungdomsarbeider

Med en virksomhetsleder som tenker helhet, og løsningsorienterte medarbeidere, kan jeg med stolthet se tilbake på hvordan vi har klart å møte dette annerledesåret med et godt tilbud til barna. Denne tiden har gitt oss ny innsikt og nye erfaringer, og til tross for at vi har jobbet med større avstand, opplever vi en styrket fellesskapsfølelse av at «dette skal vi klare sammen».