Merkelig det der. Barn blir mindre urolige og mer konsentrert når det trengs. Helsa blir bedre. Humøret blir bedre. Og voksne får det bedre på jobben. Derfor går vi for storbasen.

Mellom 5 og 8 prosent av alle skolebarn er så stille og tilbaketrukne at det hindrer dem i læring og sosial omgang, viser en kartlegging. Hva kan vi gjøre for disse barna i SFO/AKS?

Under et kurs for stolte barneveiledere i Hamar i 2010 møtte jeg ei spennende jente som også hadde erfaring fra å jobbe i SFO i Danmark.

Ved Årlivoll SFO i Orkdal vil de synliggjøre trivsel og glede. Og det er jo det din SFO/AKS er best på. Å tilby trivsel og glede? Flott – kikk på dette.

En ekspertgruppe avga sin utredning med vurderinger av hvilke endringer som bør gjøres, for at barnehager, skoler og SFO kan bidra mer til å jevne ut sosiale forskjeller og øke den sosiale mobiliteten. Vi ønsket å gi tilbakemelding på flere av tiltakene og sendte inn vårt høringssvar innen fristen som var 30.04.24.

Når du kommer inn gangen på Blomhaug SFO i Gjøvik er det lett å se at relasjonsbygging er noe som preger denne SFO.

Kraftig inspirert av erfaringene fra Romlingen, SFO ved Romolslia skole i Trondheim, har Harestad SFO i Randaberg tatt sjansen. En hel uke er barna blir møtt med ja fra voksne er ramme alvor og spennende SFO-praksis.

Hvordan takler vi jentene i SFO? Ja, for vi takler faktisk. Hele tiden, delvis uten å være bevisst konsekvensene takler vi jenter (og gutter også) med et sett av reaksjonsmønstre. Vi er viktige voksne i jentenes liv – i gullalderen for sosialisering, 6-9 år.

På starten av 80-tallet lanserte Harvard-forskeren sin teori omkring multiintelligens. Gardner er hjerneforsker og gjennomførte sammen med flere kollegaer forskning omkring separate intelligenser i den menneskelige hjerne.