Slik husker jeg barnas lek: Ikke som en forberedelse til noe senere i livet, slik læreplaner skrevet av voksne vil. Forberedelser til skolen, til arbeidet og til fritidslivet. Nei, som en øyeblikkets manifestasjon av at livet leves her og nå og tar form av å være en kropp som er i bevegelse.

Jeg har jobbet i og med SFO i snart 30 år. Det har satt sine spor – jeg er strålende fornøyd med livet nær krysselisten og perlebrettene. Men noen ganger leser og hører jeg saker som får meg til å hoppe i været og noen ganger brøle i frustrasjon.

Skolen har individuelt tilpasset opplæring for elever med ekstra behov. I SFO mangler vi noe tilsvarende. Jeg har derfor jobbet og utviklet noe jeg har kalt individuelt tilpasset fritid (ITF).

I august kommer de nye kullene med barn. Med på lasset følger oppdragsgiveren din, foreldrene. Benytt sjansen til å skape en knallgod start på et samarbeide om det aller viktigste; barnet.

Vi ønskja å avslutte skuleåret på ein annleis måte. Det var eit mål om å halde oppe elevtalet ut skuleåret sjølv med strålande sol og fine ettermiddagar. Gjennom festivalen ville vi nytte rammeplanen som utgangspunkt og jobbe ut i frå denne. Gjennom familie og media høyrer elevane stadig om festival, men veit lite om kva dette er. Vi ville då lage ei veke med samhald, fest, fargar, glitter, leik og læring.

Du ser ut av vinduet en ettermiddag i august. Midt i skolegården står en 10-åring med den den ene foten på ei bøtte. Han har hendene foran øynene. To jenter på 8 og 9 år har bøyd seg ned bak kassa med strøsand. En gutt kommer frem bak uteboden og kommer seg i skjul bak søppelskuret. Hva er det som foregår?

I 2008 skrev Unn-Mari Norbeck, daværende SFO-leder, nå veileder ved Læringssenteret/Barne- og familietjenesten i Trondheim – artikkelen Må vi bare sette en strek over lek i fremtidens skole? Her er et utdrag der hun drøfter SFOs rolle og lanserer drømmetimen.

Hvordan takler vi jentene i SFO? Ja, for vi takler faktisk. Hele tiden, delvis uten å være bevisst konsekvensene takler vi jenter (og gutter også) med et sett av reaksjonsmønstre. Vi er viktige voksne i jentenes liv – i gullalderen for sosialisering, 6-9 år.

– Vi vet mye om hvor viktig lek er for barn. Likevel virker det som vi ikke tør å satse skikkelig på leken, verken i SFO, barnehage eller i samfunnet som helhet, sier Eva Norén Björn. Selv har den svenske psykologen og forskeren kjempet for lekens vilkår gjennom et helt yrkesliv.