Det er fint om du leser denne lille artikkelen i sammenheng med del 1 OG 2 (se link lenger ned på siden), der jeg har begrunnet bekymring for barn med en helt annerledes atferd. Her handler det om de små ”greiene” du må få på plass i hverdagen for å ha en fair sjanse til å gi disse barna støtte til et godt liv.

Barn som er annerledes er jo et digert begrep som rommer alt mulig av personligheter. Men det er egentlig ikke så viktig å beskrive disse barna presist eller som en entydig gruppe. Årsaken er enkel; i likhet med alle barn er også disse barna helt selvstendige individer med sitt sett av erfaringer så langt i livet og med sitt sett av strategier for å møte alt som skjer i lek og livet ellers.

Barn er alltid barn og aldri bare barn. Tenk litt på den setningen. Ser du poenget? Jeg har jobbet lenge med å finne denne formuleringen. For meg betyr den klart og tydelig at alle har like stor verdi. Dette blir jo enda tydeligere når det gjelder barn, fordi barn ganske nylig har kommet nakne til verden med et gisp etter luft idet lungene settes i sving. Så har de levd noen måneder på bakken, gjort noen erfaringer, fått noen hundre tusen tilbakemeldinger og så møter de deg! Woaaaaw!

Skal du få til godt samspill og overvekt av trivsel sammen med dette barnet du har ansvaret for i jobbsammenheng, kreves det noe helt grunnleggende. Du må (ja, du – ikke barnet) ta ansvaret for å etablere det vi gjerne kaller en relasjon til dette barnet. En slik relasjon må du jobbe for med alle barna på din krysseliste.

Uten en slik relasjon, blir du en slags fremmed for barnet. Og relasjonen er en forutsetning for at du får den plassen hos barnet som gir deg anledning til å støtte barnets utvikling.

En velfungerende relasjon mellom mennesker, uansett alder, har tre hovedbein. To av dem er trygghet & tillit. De henger tett sammen. For skal barnet ha tillit til deg, må han eller hun være trygg på deg. Trygg på at du er en voksen som vil hennes beste, som ser etter hans gode og sterke sider. Ja, en voksen man kan stole på. Det tredje beinet er respekt eller anerkjennelse. At du anerkjenner barnet som et selvstendig individ med sine sterke og gode sider og med sine små og store problemer og utfordringer. Jeg tenker at dette siste handler om å møte barnet uten bebreidelse. Selv om ikke alt fungerer optimalt, betyr ikke det at barnet er mindre verdig eller uten håp eller muligheter, Selvsagt ikke.

Drivstoffet i en relasjon – det som skal holde relasjonen levende – er varme og kjærlighet. Du er ikke barnets mamma eller pappa, men kan like godt vise omsorg og signalisere på forskjellig vis at barnet betyr noe for deg. – Hei, Marthe, så godt å se deg. Det er ikke mye som skal til. Og føyer du til;
- Hvordan går det med kaninen din? Får du både en interessant liten samtale og mer tillit og trygghet inni forholdet til barnet.

Barnet vi i denne artikkelserien kaller annerledes kommer i alle «innpakninger» men har sin sårbarhet felles. Sårbarheten kan arte seg ved litt trøblete forhold til andre barn eller kanskje vanskeligheter med å fremme egne behov og interesser.

Ofte vil disse barna ha et større behov for påfyll av drivstoff i relasjonen. Varme & kjærlighet kan være litt mangelvare i hverdagen, særlig hvis særheten de ofte bærer med seg gir mange negative tilbakemeldinger fra omgivelsene.

Derfor; kjør en liten tankerunde gjennom krysselisten din og vurdere om det er et eller flere barn rundt deg som kunne ha veldig godt av litt ekstra påfyll av relasjons-drivstoff. Litt målrettet ekstra omsorg, rett og slett. Alle de små verktøyene i LØFT for barn, se omtale på sfonett.no, er godt egnet til å øke tillit og trygghet og vise respekt i forholdet til annerledes barn. Lykke til!


Serien Det annerledes barnet

Her er en liste over hva du må legge øverst i verktøykassen din i arbeidet med dette barnet – og samtidig en oversikt over denne artikkelserien. Nr 1 og 2 finner du på sfonett.no

1. Tålmodighet
2. Toleranse
3. Varme og kjærlighet
4. Engasjement (kommer i høst)
5. Arbeidsglede & motivasjon (kommer i høst)