I løpet av de siste årene har jeg gjort en oppdagelse jeg undrer meg over. Et tema som for meg er naturlig å tenke på og reflektere rundt i arbeidet med barn, kan oppleves både vanskelig og fjernt for andre i samme profesjon å snakke om. Temaet er makt.

Etter en velfortjent ferie venter igjen jobben som barneveileder. Det krever at man er ”dønn til stede” for å kunne løse alle de oppgaver som ligger i det å møte barn og foreldre. Jeg ønsker dere velkommen med en hyllest av en barneveileder jeg møtte som far da jeg leverte mitt første barn på SFO.

Barndommen er under press. Barnehagen og skolen er under press. Barn er under press. Når det målbare barnet er i ferd med å bli et ideal, er det på tide å stoppe opp, mener Per Schultz Jørgensen som du kan møte på Kvalitet i SFO 2018.

Hverdagen i SFO byr på mange situasjoner hvor det ikke alltid finnes enkle svar. Personalet møter ofte dilemmaer som krever balanse mellom barnas behov, foreldrenes ønsker, SFOs verdier og pedagogiske mål. Hvordan vi håndterer disse situasjonene, har stor betydning for barnas trivsel, læring og utvikling, og for samarbeidet i personalgruppen.

Endelig kunne vi igangsette det vi planla for nesten to år siden, da pandemien naturlig nok tvang oss til å drive SFO på nye måter.

Barn utvikler seg ujevnt og uforutsigbart rundt deg hver dag. Og heldigvis kan du bidra til barnets læring – f eks ved å stille flere spørsmål.

Følelser stjeler energi. Det ”koster” å stå i sterke følelsesutrykk, og vi har behov for å hvile innimellom.

Jeg er pedagog i SFO og jeg ser avokado spirens reise ut av steinen og frem til det er et tre, som et godt bilde på mitt arbeide med barn.

Vi må spørre for å få vite noe. Hva vi vet, avgjøres av de spørsmålene vi stiller – til barna og til oss selv. Men hvordan kan voksne forberede seg på en åpen dialog?