Vi flagger små suksesser hos barn og gjør dem større. Så enkelt er det. Egentlig skal det holde med din oppmerksomhet, den er gull verd. Men noen ganger er det godt med litt hjelpemidler også.

Vi er i gang med et nytt skoleår og fire årskull med nye barn er i farta i basene. Lett å tenke at det bare er 1.-klassingene som er «nye» hos oss – men 2.-4.-trinnsbarna har jo vært på lading og er tilbake med bredere skuldre og mye energi.

Det snakkes om at barn er dårlige til å finne på noe å gjøre, at de lett kjeder seg hvis de ikke blir aktivisert. Foreldre trøkker på for at SFO og AKS skal fremstå som aktivitetsskoler – slik at barn skal gjøre noe læringsfremmende og nyttig i fritiden sin.

Jeg har spurt over 20 SFO-barn hva som er viktigst i SFO. Etter å ha tenkt seg litt om svarer de fleste; - å ha en venn!

Etter en velfortjent ferie venter igjen jobben som barneveileder. Det krever at man er ”dønn til stede” for å kunne løse alle de oppgaver som ligger i det å møte barn og foreldre. Jeg ønsker dere velkommen med en hyllest av en barneveileder jeg møtte som far da jeg leverte mitt første barn på SFO.

Margareta gir gjennom denne artikkelen innspill til SFO og barnehagens relasjonsarbeid. Et viktig spørsmål er hvordan man som voksen tolker barns perspektiv.

I løpet av et år på SFO har vi mange ulike samtaler med barna. Dette inkluderer hverdagssamtaler, alvorlige samtaler, vanskelige samtaler og samtaler med foreldre og barn. Men her vil vi rette oppmerksomheten mot det vi kaller barnesamtalen – en strukturert og planlagt samtale som setter barnets trivsel og medvirkning i fokus.

Ros blir ofte brukt som en fellebetegnelse på positiv tilbakemelding, oppmuntrende ord og anerkjennelse. Anerkjennelse fortjener mer plass i verktøykassen vår.

Det er sesong for nye barn som slett ikke er nye. I august tar vi i mot karrierestarterne. Mange av dem skal nyte fire minnerike år i SFO – hvilket liv det blir!