Svaret er egentlig ganske enkelt. Barnet skal læres opp til å ta ansvaret for å følge beskjeden – men har ikke hjerne som er tilstrekkelig utviklet til å forstå sammenhenger som medfører f eks dårlig stemning. Først i en alder av 12-13 år kan barnet forstå hvordan man bidrar til god stemning – med alle de elementene som inngår i konseptet trivsel og god stemning. Det betyr ikke at vi skal slutte å forvente at barn gjør som de får beskjed om eller bidrar med positiv atferd. Nei. Nei. Nei. Det vi skal kutte helt ut er å bebreide barn for at det blir dårlig stemning, voksne blir slitne eller at det blir mye kjefting og masing.

Dermed blir bildet kanskje litt komplisert med en gang. Men egentlig er dette ikke så uklart som det virker. Her er noen råd.

Å ta imot og følge en beskjed fra voksne er en ferdighet som må læres. Ferdigheter læres aller best gjennom støtte og bekreftelse – kjefting og masing gir sjelden noe godt resultat.

I en treningsfase – ferdigheten følge ordre må læres – vil det alltid være mange tilfeller av ikke-mestring. Det utfordrer deg så det ryker! Det kan medføre kaos, tap av kontroll over situasjonen, uro, trøbbel, dårlig stemning – ja, hele pakka. Da er det krevende å tenke; denne treningsfasen kan komme til å vare i fire år. For sånn er det. Greier vi å støtte og bygge barnet parallelt med at vi trener med barnet på grunnleggende sosiale ferdigheter, blir det likevel folk av de fleste!

I denne treningsfasen – som altså kan vare i hele SFO/AKS-karrieren til barnet – trenger barnet din klokskap. Du skal jo bygge opp og støtte, veilede og bekrefte, by på varme og omsorg – og skape den tilliten som trengs for at barnet stoler på deg. I tillegg til et godt hode trenger du evnen til å utvise tålmodighet uten å havne i grøfta der du går trøtt av barnet og dømmer det nord og ned i egne tanker.

Beskjedene du gir må selvsagt være tydelige. Det er jo nesten et fag i seg selv. Kortversjonen er; helst bare ett ledd i beskjeden, la den beskrive det du ønsker skal skje – unngå tåkelegging. Eksempelvis…

- La Eirik få igjen ballen – i stedet for - Kutt ut det der!
- Vi løper ikke i basen – i stedet for – Ikke løp!
- Vi sitter med rumpa på stolen – i stedet for – Sitt pent!

Beskjedene dine gir mer effekt hvis du gir dem med et smil og vennlig stemme. Jeg innser at det er lett å virke irritert og lei når barn ikke hører på deg. Men husk; du er den kloke. Du har en hjerne du kan forstå helheten rundt deg med. Du kan ta beslutninger som gir bedre resultater både på kort og lang sikt.

Se også egen sak om gode beskjeder.

Men altså; treningsfasen. Hvordan utvikler mennesker best ferdigheter? Jo, uansett alder er det viktig at vi opplever mestring og bekreftelse under treningen. Dermed blir en viktig oppgave for deg å være på utkikk etter tegn på at barnet har fremgang. Og disse tegnene behøver ikke være store. Hvis barnet møter blikket ditt når du gir en beskjed – besvar blikket positivt, gjerne forsterket med tommel opp. Raskt. Det kan godt hende at barnet ikke gjør som du sier. Ikke gi opp. Fortsett din jakt på fremgang.

Det lønner seg både på kort og lang sikt. Takk og pris for at du vet det…