I løpet av det siste året har jeg gjort en oppdagelse jeg undrer meg over. Et tema som for meg er naturlig å tenke på og reflektere rundt i arbeidet med barn, kan oppleves både vanskelig og fjernt for andre i samme profesjon å snakke om.Temaet er makt.

 

Når jeg har spurt andre i profesjonen om de har makt, samme hvilken stilling de har, så får jeg ofte et unnvikende svar om at; «nei, makt vil de ikke si at de har». Eller at de opplever makt som et vanskelig begrep å forholde seg til. Hvorfor det?

Det vanskeligste med makt i arbeidet med barn, er at vi ikke har et reflektert forhold til begrepet makt - tenker jeg. Hva makt er og hvordan man forvalter makt er svært viktig å ha et bevisst forhold til. Og hvorfor er dette så viktig? Jo, det er tross alt små mennesker vi jobber med, små mennesker som er prisgitt de ansatte i sin virksomhet. 

Makt er i utgangspunktet ikke negativt

Makt er overalt sier Michel Foucault, og nettopp dette tror jeg er veldig sant. I alle asymmetriske forhold er det makt, i forholdet leder-kollega er det makt, i forholdet voksen-barn er det makt, i forholdet store barn-små barn er det makt, og i forholdet mellom ulike kollegaer er det makt. I alle forhold, i alle livsfaser hele livet finnes det makt. Og makt er i utgangspunktet ikke et negativt begrep, det er nemlig hvordan du forvalter makten som avgjør om den er positiv eller negativ.

Hva er makt i barnehage, SFO og skole, og hvorfor er dette et vanskelig tema? Makt er alt i fra måten du velger å si ifra til et barn at dette ikke er greit på, til blikk du sender barna eller om du tvinger et barn til å spise den siste skorpen. Makt kan også være positivt, makten hver enkelt ansatt har til å sørge for at barna og kollegaer blir behandlet på en god måte.

Hvis vi som jobber med barn ikke skal ha et reflektert forhold til makt, blir det tilfeldighetene som råder. Hvordan barna blir behandlet, blir da kanskje et resultat av den enkelte ansattes dagsform eller humør. Og er det egentlig godt nok? De fleste vil nok si at de har klare regler og normer for hvordan barna skal møtes. Men om ikke maktaspektet har vært gjenstand for refleksjon og diskusjon, vil små ting i hverdagen bli avgjort av hvordan den enkelte profesjonsutøveren bruker sin makt. Og i tillegg er man kanskje ikke bevisst at det er nettopp makt man bruker.

Makt blir ofte assosiert med tvang, at man tvinger barn til å spise opp eller drikke opp, at de minste blir tvunget til å sitte i seler mot sin vilje. Men makt kan også være ting man ikke gjør, om et barn har for lite klær og man velger ikke å kle på barnet ekstra tøy eller om man vet at barnet ikke har hatt sjansen til å spise seg mett og likevel sender barnet til leken. Makt kan også være at man ignorerer barn ved at man hopper over et barn i den naturlige rekkefølgen, ved for eksempel utdeling av mat, belønning eller goder.

Makt kan også som jeg nevnte tidligere vises gjennom kroppsspråket vårt, gester, blikk og tonefall. Som Nuria Moe sier så legger barna 50-60 % merke til kroppsspråket, 20-30 % merke til tonefallet og 10 % merke til det du sier verbalt. Og da er det klart at barna oppfatter små forskjeller i måten vi snakker til det enkelte barn på. Har vi sinte bevegelser i kroppen eller sender blikk som ikke er positivt ladet, har vi også utøvet vår makt i form av at vi er store kropper i forhold til barnas små.

Makt kan også brukes til å gjøre det mer behagelig for den som er ansatt ved at man utøver en form for disiplin som gjør det enklere å håndtere barna. Dette betyr ikke at vi ikke skal sette grenser for barna, barn trenger grenser som er gode for dem, men vi skal ha i tankene om det er grenser som er til det beste for barnet eller om det er grenser som er til det beste for meg som yrkesutøver. Jeg vil med dette oppfordre til hele tiden å koble handlinger du gjør opp mot tanken; "Er dette til det beste for barnet?".

Jeg vil også sterkt oppfordre alle i sine virksomheter å diskutere begrepet makt, og hva som ligger i begrepet og hvordan det kommer til utrykk hos den enkelte virksomhet. Erfaringsvis gir dette gode og tankevekkende diskusjoner.

DISKUSJONHvordan forvalter du/dere makt slik at barn blir behandlet på en god måte i din SFO/AKS?

 

Lei seg – følelsesskolen del 6

Denne gang er det følelsen "lei seg" det handler om i følelsesskolen

Les mer >>

Gudmundur på tur 3

Her får du små drypp du kan bruke i samtaler rundt bordene i basene. Det er alltid gledelig for barn å få være sammen med voksne som deg. Du kan fortelle om små, rare ting og ved middagsbordet kommer barnet med din historie fra perlebordet og foreldrene tenker; i SFO skjer det jammen mer enn innkryssing og fôring. Tekstene er også skrevet slik at barn selv kan lese dem, det er fint at SFO bidrar til å stimulere til mer lesing.

Les mer >>

Samtale som veiledning i livet

Gjennom samtaler kan vi gi barn best mulig veiledning i hvordan de skal håndtere livet og følelsene som oppstår. Hva kreves for at en samtale skal få slike kvaliteter?

Les mer >>

Gir barn innflytelse

På Brakanes SFO i Ulvik i Hardanger er de opptatt av å forstå barns tanker og snakke med barn på en bevisst måte.

Les mer >>

Det annerledes barnet - 3 - VARME & KJÆRLIGHET

Du har ikke noe valg! Du og dine kolleger må utvikle god samhandling med alle barn. Også barn som er helt annerledes. Belønningen for å lykkes med disse barna er helt fantastisk. Du blir en nøkkelperson i barnets liv!

Les mer >>

Barn som utfordrer i SFO - 3

Opplegget er enkelt. I denne serien får du tilgang til omtrent ti konkrete tiltak du kan ha glede av i arbeidet ditt med barn som utfordrer litt mer enn gjennomsnittet. Så er det selvsagt opp til deg å avgjøre hvilke av disse tiltakene du vil prøve.

Les mer >>

Den store styrkeprøven

Noen ganger spisser det seg litt til i SFO/AKS. Barn kan provosere den fredeligste barneveileder til de store høyder. Og egentlig er det greit. Barn øver seg på livet, voksne er menneskelige vesener med følelser og reaksjoner.

Les mer >>

Gudmundur på tur 2

Her får du små drypp du kan bruke i samtaler rundt bordene i basene. Det er alltid gledelig for barn å få være sammen med voksne som deg. Du kan fortelle om små, rare ting og ved middagsbordet kommer barnet med din historie fra perlebordet og foreldrene tenker; i SFO skjer det jammen mer enn innkryssing og fôring. Tekstene er også skrevet slik at barn selv kan lese dem, det er fint at SFO bidrar til å stimulere til mer lesing.

Les mer >>

En venn kan være nok

Barn som sliter med å finne sin plass i det store fellesskapet i barnehage eller skole/SFO, har oftere ADHD-lignende symptomer. Voksne som jobber med barn kjenner godt til alle utfordringene som melder seg i hverdagen hvis ett eller flere barn i gruppen sliter med samhandling.

Les mer >>