I løpet av det siste året har jeg gjort en oppdagelse jeg undrer meg over. Et tema som for meg er naturlig å tenke på og reflektere rundt i arbeidet med barn, kan oppleves både vanskelig og fjernt for andre i samme profesjon å snakke om.Temaet er makt.

 

Når jeg har spurt andre i profesjonen om de har makt, samme hvilken stilling de har, så får jeg ofte et unnvikende svar om at; «nei, makt vil de ikke si at de har». Eller at de opplever makt som et vanskelig begrep å forholde seg til. Hvorfor det?

Det vanskeligste med makt i arbeidet med barn, er at vi ikke har et reflektert forhold til begrepet makt - tenker jeg. Hva makt er og hvordan man forvalter makt er svært viktig å ha et bevisst forhold til. Og hvorfor er dette så viktig? Jo, det er tross alt små mennesker vi jobber med, små mennesker som er prisgitt de ansatte i sin virksomhet. 

Makt er i utgangspunktet ikke negativt

Makt er overalt sier Michel Foucault, og nettopp dette tror jeg er veldig sant. I alle asymmetriske forhold er det makt, i forholdet leder-kollega er det makt, i forholdet voksen-barn er det makt, i forholdet store barn-små barn er det makt, og i forholdet mellom ulike kollegaer er det makt. I alle forhold, i alle livsfaser hele livet finnes det makt. Og makt er i utgangspunktet ikke et negativt begrep, det er nemlig hvordan du forvalter makten som avgjør om den er positiv eller negativ.

Hva er makt i barnehage, SFO og skole, og hvorfor er dette et vanskelig tema? Makt er alt i fra måten du velger å si ifra til et barn at dette ikke er greit på, til blikk du sender barna eller om du tvinger et barn til å spise den siste skorpen. Makt kan også være positivt, makten hver enkelt ansatt har til å sørge for at barna og kollegaer blir behandlet på en god måte.

Hvis vi som jobber med barn ikke skal ha et reflektert forhold til makt, blir det tilfeldighetene som råder. Hvordan barna blir behandlet, blir da kanskje et resultat av den enkelte ansattes dagsform eller humør. Og er det egentlig godt nok? De fleste vil nok si at de har klare regler og normer for hvordan barna skal møtes. Men om ikke maktaspektet har vært gjenstand for refleksjon og diskusjon, vil små ting i hverdagen bli avgjort av hvordan den enkelte profesjonsutøveren bruker sin makt. Og i tillegg er man kanskje ikke bevisst at det er nettopp makt man bruker.

Makt blir ofte assosiert med tvang, at man tvinger barn til å spise opp eller drikke opp, at de minste blir tvunget til å sitte i seler mot sin vilje. Men makt kan også være ting man ikke gjør, om et barn har for lite klær og man velger ikke å kle på barnet ekstra tøy eller om man vet at barnet ikke har hatt sjansen til å spise seg mett og likevel sender barnet til leken. Makt kan også være at man ignorerer barn ved at man hopper over et barn i den naturlige rekkefølgen, ved for eksempel utdeling av mat, belønning eller goder.

Makt kan også som jeg nevnte tidligere vises gjennom kroppsspråket vårt, gester, blikk og tonefall. Som Nuria Moe sier så legger barna 50-60 % merke til kroppsspråket, 20-30 % merke til tonefallet og 10 % merke til det du sier verbalt. Og da er det klart at barna oppfatter små forskjeller i måten vi snakker til det enkelte barn på. Har vi sinte bevegelser i kroppen eller sender blikk som ikke er positivt ladet, har vi også utøvet vår makt i form av at vi er store kropper i forhold til barnas små.

Makt kan også brukes til å gjøre det mer behagelig for den som er ansatt ved at man utøver en form for disiplin som gjør det enklere å håndtere barna. Dette betyr ikke at vi ikke skal sette grenser for barna, barn trenger grenser som er gode for dem, men vi skal ha i tankene om det er grenser som er til det beste for barnet eller om det er grenser som er til det beste for meg som yrkesutøver. Jeg vil med dette oppfordre til hele tiden å koble handlinger du gjør opp mot tanken; "Er dette til det beste for barnet?".

Jeg vil også sterkt oppfordre alle i sine virksomheter å diskutere begrepet makt, og hva som ligger i begrepet og hvordan det kommer til utrykk hos den enkelte virksomhet. Erfaringsvis gir dette gode og tankevekkende diskusjoner.

DISKUSJONHvordan forvalter du/dere makt slik at barn blir behandlet på en god måte i din SFO/AKS?

 

Time-out pedagogikken

Time-out pedagogikken har vært et diskusjonsområde den siste tiden, med Jesper Juel i fronten. Trond Kristoffersen i Barnehageforum kommenterer Jesper Juels artikkel fra FamLab.

Les mer >>

Skal vi stille krav til SFO-barn?

Jeg har ei jente på åtte år som går i SFO (aktivitetsskolen). Garderoben der er trang og krever orden slik som de fleste andre garderober rundt om. Som forelder må jeg forvente at det er hennes ansvar å holde orden der, eller?

Les mer >>

Mellom kjeft og kjærlighet - 2

Hva gjør man når voksne utvikler positive følelser for noen barn og negative for andre?

Les mer >>

Mindre kjefting gir barn et bedre liv

Barn som ikke blir kjeftet på er mer åpne og tillitsfulle enn andre barn, de føler seg mer akseptert, og de får et mer positivt syn på livet.

Les mer >>

Hva er viktigst?

En helt ny doktoravhandling kan inneholde et kraftig signal til SFO-folket om et viktig veivalg.

Les mer >>

Følelsesskolen del 5 – Ro

Følelser stjeler energi. Det ”koster” å stå i sterke følelsesutrykk, og vi har behov for å hvile innimellom.

Les mer >>

Barn som utfordrer i SFO 2 - Du forsterker relasjonen til barnet

Når barnet hjelper en annen, er hensynsfull, hilser vennlig på deg eller andre, deler i leken eller sitter rolig i fem minutter ved matbordet på tross av maurtua du vet barnet har i buksebaken. Da klemmer du til og viser at du er imponert og fornøyd.

Les mer >>

Fra ekskludering til inkludering i lek

For de aller fleste barn betyr SFO/barnehagen venner, lek og fellesskap. For noen barn kan SFO dessverre også være en arena for ekskludering og ensomhet.

Les mer >>

Gladhjørnet i SFO

Ved Årlivoll SFO i Orkdal vil de synliggjøre trivsel og glede. Og det er jo det din SFO/AKS er best på. Å tilby trivsel og glede? Flott – kikk på dette.

Les mer >>