Nylig valgte politikere, gratulerer med valget! Dere har nå blitt gitt det ærefulle oppdraget å lede kommunene våre inn i en bedre fremtid. Når dere nå begynner arbeidet med å forme kommunens vei fremover, vil vi gjerne sette et viktig tema på dagsordenen – skolefritidsordningen, bedre kjent som SFO.

Ny nasjonal rammeplan inneholder et fundament for å skape god kvalitet i tilbudet, og den legger føringer for en tydeligere retning for tilbudet. Det er bra at det legges opp til at tilbudet skal evalueres, slik at man har mulighet for å se om tilbudet oppfyller intensjonen. Jeg mener likevel at rammeplanen er for lite forpliktende og tydelig på hvilket fundament (i form av ressurser) som må ligge til grunn for at rammeplanen kan realiseres ved alle skolefritidsordninger.

I regjeringsplattformen kom det nye og justerte punkter angående SFO.

Nettverket for SFO har levert høringssvar til forslag ny opplæringslov. Gode ambisjoner i stortingsmelding og utkast til nasjonal rammeplan må nå følges opp i lovverk.

SFO durer på – med stadig bedre løsninger på oppdraget sitt – å legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter i kombinasjon med den omsorgen barnet trenger. Men stadig flere kommuner bringer et nytt moment på banen – såkalte «læringsstøttende aktiviteter».

Dramatiske oppslag om lærertetthet i skolen og mangel på førskolelærere i barnehagen får rikelig med rom i media. Og bra er det; det er viktig at vi gir barna våre gode utviklingsvilkår. Men hva med SFO?

Joakim Caspersen er sosiolog og forskningssjef ved NTNU samfunnsforskning, og er en av Norges fremste forskere på SFO-feltet. Han hevder at SFO er den mest spennende linsen for å forstå skole i Norge akkurat nå. Caspersen beskriver den "sedimentære" skolen som lag på lag med reformer, tiltak og tradisjoner som påvirker helheten. SFO er en del av dette, men hva skal SFO være opp mot skole?

Statsbudsjettet for 2016 inneholder en «liten» post som heter forsøk med gratis SFO i fire byer. Da lukter vi på løsninger som kan løfte nesa ned fra gjerdet for sårbare barn.

Det finnes rapporter som bekrefter det vi allerede vet. Og så finnes det rapporter som treffer oss i magen. Den nye rapporten fra Voksne for Barn gjør det siste. Den setter ord på en virkelighet altfor mange ansatte i SFO/AKS står i hver eneste dag: Barn med særskilte behov som ikke får den støtten de trenger når skoledagen er over. Ikke fordi viljen mangler. Men fordi rammene ikke holder.