Joakim Caspersen er sosiolog og forskningssjef ved NTNU samfunnsforskning, og er en av Norges fremste forskere på SFO-feltet. Han hevder at SFO er den mest spennende linsen for å forstå skole i Norge akkurat nå. Caspersen beskriver den "sedimentære" skolen som lag på lag med reformer, tiltak og tradisjoner som påvirker helheten. SFO er en del av dette, men hva skal SFO være opp mot skole?
SFO sitt samfunnsmandat er inkludering gjennom gode barnefellesskap, men forståelsen av inkluderingsbegrepet som styrer SFO i dag er på ingen måte entydig. Intensjonene gjennom rammeplanen blir overstyrt av det som Caspersen beskriver som placement-politikk hvor noen er integrert mens andre er gjester i virksomhetene sine. Dette kommer frem i bokkapittelet om «Ekskludering i en inkluderende skolefritidsordning, hvor systemiske dilemmaer overlates til de ansatte i SFO sine varme hjerter fremfor at utfordringene adresseres der de hører hjemme hos skoleeier og politikere.
På konferansen "Kvalitet i SFO 2023” var Caspersen en av foredragsholderne og løftet frem følgende eksempel på scenen:
Når gratis kjernetid er over og barnet ikke blir hentet håndterer ansatte dette ved å kontakte foreldre og ikke adressere systemet. Foreldre ber ansatte sende barna ut for å vente til de blir hentet. Når ansatte senere går hjem fra jobb sitter fremdeles barnet ute og venter. Ansatte er mer lojale til systemet enn til barna, og til tross for det ansatte opplever de ansatte å gå ut over sin egen ramme i forhold til hva de mener er greit.
Varme hjerter
Caspersen problematiserer hvilke rettferdighetsprinsipper ansatte skal legge til grunn i arbeidet sitt når rammebetingelsene er slik de er, og slike dilemmaer ikke kan overlates til ansattes varme hjerter. Vårt verdisyn kommer til uttrykk i vår praksis, og verdiene våre påvirkes gjennom ulike dimensjoner forteller Caspersen.
Inkluderingstiltak som gratis kjernetid i SFO har gode intensjoner, men når vi gjør det gale med gode intensjoner så blir utfallet verre enn om vi ikke hadde gjort noen ting, ifølge Caspersen. De ikke intenderte konsekvensene oppstår fordi vi mangler kunnskap og det blir en kost-nytte-vurdering som legges til grunn i politikkutformingen hvor det håpes på det beste.
Inkluderingstiltak i SFO har frem til nå handlet om at flest mulig barn skal delta på SFO, og det har vært lite fokus på innhold. Placement-politikken opprettholder ekskluderingsfaktorene og disse utfordringene overlates til ansattes varme hjerter.
Profesjonell handlingskompetanse
Gjennom iveren med å sikre deltakelse for alle mistes muligheten til å arbeide for kvalitet i SFO fordi at finansieringen heller ikke når ut dit den skal i SFO. For å få til en endring i inkluderingsarbeidet på SFO må vi få en felles forståelse av inkludering, sier Caspersen. Vi må også koble inkluderingsarbeidet tettere på aktivitetene og ikke bare ha fokus på tilværelse.
Caspersen beskriver videre betydningen av utdanning og kompetanseutvikling for å bygge opp god skjønnsutøvelse hos ansatte i SFO. Dette må gjøres gjennom en profesjonalisering av SFO hvor profesjonell handlingskompetanse vil være sentralt. Caspersen sitt forskningsfokus handler om å gjøre SFO så god som overhodet mulig.
Faglig begrepsapparat
Joakim har også gjennomført arbeidet med Rambøll rapporten. Kompetansespørsmål er komplisert, men utdanning er en viktig del av kompetanseutviklingen sammen med erfaring. Begge deler har sin plass presiserer han, men å ha et faglig begrepsapparat og ha en styrkning rundt tenkningen av det man driver med vil styrke arbeidet i SFO.
Det har vært en sterk vekst rundt fagkompetanse i SFO ved formalisering gjennom fagbrev på jobb. Men i tillegg er det bra det utvikles andre programmer for SFO i tillegg. Fremdriften av fagskolene er en respons på profilen i Rambøll rapporten, men det kan ikke være den eneste veien fremover.
Helhetlig skoledag
Joakim er ikke for heldagsskole, men en helhetlig skoledag for barn, ansatte og foreldre. Heldagsskole-diskusjonen handler for han om grunnleggende ferdigheter og enda mer skole fremfor bedre sammenheng gjennom skoledagen hvor han oppfatter at foreldre - barn perspektivet ikke er godt nok ivaretatt. Gjennom å tenke helhetlig blir det mer flytende mellom tradisjonelle skoleaktiviteter og aktivitetene i SFO, slik som i bedre skolestart prosjektet i Trondheim. Her starter dagen med lek fremfor oppstilling eller at barna skal lese alene. - Jeg ønsker meg en skole som legger mer til rette for ulike typer aktiviteter som på ulikt vis støtter opp om barnas utvikling og ikke bare barnas læring i skolefag. Her spiller SFO en viktig rolle med alt som skal på plass for at barna skal kunne lære noe i skolen i det hele tatt. Egenverdien til det å vokse opp som et menneske i samfunnet har kommet i skyggen i dagens skole. Kunnskapsdimensjonen i skolen er viktig, og faglig eller boklig kunnskap gjennom grunnleggende ferdigheter fremstår som det sentrale i forståelsen av læringsbegrepet. Det ligger normative argumenter som er vanskelige å få tak, men slik jeg ser det skulle skolen hatt mer lekbasert læring som en del av det instrumentelle ved barns lek, lommer for lek for lekens skyld. Leken bør ha en større plass i skolen som i SFO.
Integrert SFO eller gjest?
Joakim har ledet følgeforskningen på implementering av rammeplanen, og i delrapport 1 var et hovedfunn at rammeplanen ses i lav grad i sammenheng med skolens arbeid med LK 20, og at SFO er løst koblet fra skolens øvrige arbeid. Joakim peker på at det er stort potensialet der skole og SFO sammen kan jobbe med rammeplanen opp mot fagfornyelsen. - Delrapport 1 viser at de som får til det har gjort en større forskjell i implementeringsarbeidet enn der de ikke gjorde det, sier Caspersen.
Placement politikk er ideen om at noen er gjester og noen sees på som integrerte. Denne tenkningen kan overføres på skolen som organisasjon hvor logikken som følges er at SFO dessverre for ofte er gjest på skolen, ifølge Joakim. Fra skolens side er dette systemer som ikke er godt koblet, men det kunne vært det. I forskning på inkludering ser vi ofte på skole med barne- og foreldreperspektivet. Fra det ståstedet er det ønskelig med en mer helhetlig dag. - Barn og foreldre merker skillet mellom skole og SFO. Ansatte har også delte dager, likevel bidrar de til å skape flyt for barna, men det er ikke satt i system. Veldig mange steder er ikke SFO-leder inkludert i skolens ledelse, og vi vet at en suksessfaktor er at SFO er inkludert i skoleledelsen, gjerne sammen med det spesialpedagogiske perspektivet, hevder Joakim.
Oversette plan til praksis
I delrapport 2 fremkommer det at praksis er i tråd med rammeplanen fordi rammeplanen er så vid og gir så stort handlingsrom. Spørsmålet blir da om rammeplanen blir et dokument som setter en ny standard for SFO i kommunene?
-Samtidig er det mange SKAL i planen med tydelige forventninger. Det ligger et stort ansvar på kommunen og SFO å oversette planen til praksis. Når den tid kommer at rammeplanen skal revideres, må planen være mer konkret. Stridstema som kompetansekrav, bemanningsnorm, ledelse og planleggingstid må være i spill ved neste korsvei, sier Joakim bestemt. Det er lite tid til planlegging og samarbeid, men dette ligger som en prioritering som skoleledere må ta tak i ved å bruke.
Har rammeplanen flyttet inn?
Hele SFO-Norge verdsetter kunnskapsgrunnlaget som er arbeidet frem til nå gjennom forskning og de to delrapportene.
Nå venter vi på sluttrapporten om implementering av rammeplanen som kommer i april 2024. Vi er spent på om rammeplanen har flyttet inn på SFO. Joakim undrer seg over at på mange vis bodde rammeplanen der allerede før den kom ut, men den er på vei til å bli tatt i bruk rundt forbi.
Hele sluttrapporten kan du lese her (kom i mai 2024)
«Selv om rammeplanen ikke er en tydelig veiviser i praksis, har den en funksjon i seg selv ved at den finnes. Den gir status til SFO som de ansatte løfter frem, og den er en forskrift som gir en ny dynamikk. Det blir en ny omdreining rundt tenkningen rundt SFO. Rammefaktorene må på plass, men jeg er samtidig opptatt av profesjonaliseringen innenfra. Jeg opplever at de ansatte har et ekte engasjement innenfra og det er et rett spor. I tillegg må de 1,3 milliardene som er satt av til gratis kjernetid komme ut til virksomhetene slik at rammebetingelsene i hvert fall ikke blir verre, det er en bekymring», avslutter Joakim.
«Det er hyggelig å være i SFO-feltet»
Siden den nasjonale evalueringen av SFO i 2018 har Joakim Caspersen og SFO hørt sammen. Han har siden evalueringen vært nysgjerrig på SFO/AKS og er i dag en av de fremste forskerne på vår arena i Norden. Så vi ville bli enda bedre kjent med vår egen «SFO-forsker» og gjorde et lite intervju for å finne ut av hvem Joakim er.
Intervjuet gjort november 2023
Arbeidsdagen til Joakim starter vanligvis i sengen kl.0600 om morgenen, gjerne med en kopp kaffe. Da besvares e-post og arbeidsdagen organiseres. Han jobber som forskningssjef og sosiolog ved NTNU samfunnsforskning i Trondheim. Hans hovedfelt er inkludering med fokus på organisering og system i et helhetsperspektiv i skolen. Da blir fort SFO veldig viktig.
Forskning nær praksis
-Jobben er givende og meningsfull, og jeg får anledning til å dykke inn i ting, forteller han tankefullt. Min forskning er nær praksis og det folk er opptatt av i hverdagen sin, og det gir energi i seg selv.
Joakim har selv erfaring med SFO-livet som pappa til 3 barn, og det har vært en viktig drivkraft for hans forskning på feltet. Når han har barna annen hver uke er det full rulle med frokost og matpakker på morgenkvisten. For sikkerhets skyld starter alle barna på ulike tidspunkter i skolen. Ukedagene fylles med barnas fritidsaktiviteter, og det er engasjerende og gøy synes han. - Hvis jeg ikke skulle vært forsker skulle jeg drevet leirskole. Jeg elsker å ta med ungene på leirskoleaktiviteter ute, som fisking og tur i skogen. Vi setter for eksempel krabbeteiner sammen i Trondheimsfjorden, forteller han.
Når han ikke har barna, sitter han igjen på kontoret på Dragvoll og fordyper seg i skriveprosjekter utover ettermiddagen og kvelden. Joakim liker å jobbe, og det er en egenmotivasjon i å ferdigstille prosjekter og lande alle ballene vi har kastet opp i luften, sier han fornøyd.
Joakim var med på det store forskningsprosjektet med den nasjonale evalueringen av SFO som ble ferdigstilt i 2018. Tilbake i 2002 hadde hans kollega Christian Wendelborg, sammen med Øyvind Kvello, gjennomført den første nasjonale evaluering av SFO. Her endte et godt stykke arbeid rett i den politiske skrivebordsskuffen. Siden den gang har heldigvis SFO gradvis fått mer oppmerksomhet politisk, og det har vært et stort behov for å videreutvikle feltet. - Den nasjonale evalueringen av SFO (2018) ble tatt tydelig inn i stortingsmelding 6. Vårt fokus på inkludering og arbeidet rundt særskilt sårbare barn ble løftet høyere etter at vi på NTNU satte fokus på det, forteller Joakim. Inkludering er et av de store områdene fremdeles, og arbeidet må bare fortsette, for det er ennå en lang vei å gå, mener Joakim.
Samarbeid med andre
Joakim flyttet til Trondheim 2014 med kjæreste og 2 barn den gang. Før det hadde han jobbet i Oslo siden 2005 da han var ferdig med stipendiatet sitt og jobbet ved Oslo Met på senter for profesjonsstudier. Under disputas middagen ble det opplest en nedskrevet beretning fra Joakim fra da han var 10 år. - Når jeg var liten så sa jeg at jeg ville bli professor i latin, men slik ble det jo ikke, ler han. Men den ideen om å drive på med studier og forskning kom kanskje fra faren som var førsteamanuensis i skoleutvikling og ledelse ved høgskolen i Vestfold. Som barn leste Joakim “sjukt” mye, og beskriver seg selv som nerdete. Men han trives best i samarbeid med andre, og skriver alltid prosjekter sammen med andre. Etter doktorgradsarbeidet jobbet Joakim på forskningsinstituttet NIFU der han forsket mest på forholdet mellom det man lærer i utdanning og det man gjør i arbeidslivet. Arbeidet som forsker ved NTNU ble en reorientering gjennom å gå fra forskning på studier i høyere utdanning til å forske på utdanning på tvers av mange områder som barnevern, funksjonshemming og marginalisering. Sammen med Christian Wendelborg skulle forskningen på skole og inkludering videreutvikles.
Som forskningssjef har Joakim ansvaret for en avdeling med 30 ansatte. Arbeidshverdagen består i å sette seg inn i små og store ting, og det er mange han må prate med i løpet av dagen. Han sitter også i ledergruppen på instituttet, og han er involvert i mange forskningsprosjekter innen skole. Det går i ett.
Travel, initiativrik og glad i jobben sin er slik vi i SFO-familien oppfatter Joakim som forsker.
-Jeg kaster opp mange baller i luften og gode kollegaer blir med på det, forteller han engasjert. Jeg er nok både kreativ og iderik, for iderik og kreativ sier noen, humrer Joakim.
Kollegaer beskriver han som både akademisk, men også relasjonell.
Ladestasjoner
Når Joakim skal lade batteriene er musikk, mat og kjæresten viktig. Han har drevet mye med musikk, spilt i band og bruker tid på det fremdeles. Joakim har også kjæreste som han bruker tid sammen med. Han liker å lage mat, slappe av og gå på tur. Mest av alt er han glad i hverdagen.
Å lade batteriene kan også være å reise på SFO-konferanse i Tromsø i fjor. Her får han faglig påfyll. Han opplever at det er hyggelig å være i SFO- feltet som forsker fordi få har vært i feltet før. Han blir møtt av ansatte i SFO, kommuner og politikere med velvilje og takknemlighet.
Joakim jobber også i 20% stilling på Læringsmiljøsenteret (UIS) for å få opp mer forskningskunnskap rundt SFO-feltet. Forskerlivet innebærer også praksisretta prosjekter som nærmest er utviklingsprosjekter hvor vi jobber tett på praksis over lang tid. Mange blir berørt av det vi kommer med og fungerer ikke, det er det skummelt. Men det morsomme er å få til en endring som betyr noe for folk, sier han forhåpningsfullt. Derfor er SFO så morsomt for det betyr noe for så mange. Det morsomste jeg vet er når noen kommer bort etter at man har hatt en presentasjon og det skaper en god prat og refleksjon utover at det er fint.
Han har drevet mye med musikk, spilt i band og bruker tid på det fremdeles. Det er morsomt å spille gitar og piano. Joakim har også kjæreste som han bruker tid sammen med. Han liker å lage mat, slappe av og gå på tur. Mest av alt er han glad i hverdagen.
