I 2009 ble styrket skoleledelse innført i Stavanger kommune, og det betyr at avdelingsleder SFO skal være en del av skolens ledelse. Dette forstås og praktiseres dessverre ulikt i mange virksomheter. På Jåtten har innføring av styrket skoleledelse hatt stor betydning for SFO-basert utviklingsarbeid.
Det at SFO-leder er så inkludert, og er en så tydelig del av skolens ledelse, skaper god helhet i virksomheten. Det har også vært utrolig lærerikt for meg som SFO-leder å få jobbe på denne måten, og jeg har lært mye om ledelse/skoleledelse og utviklingsarbeid. Alt har overføringsverdi, og det tilpasses etter SFO sitt særpreg. Jeg har virkelig lært meg å sette pris på det handlingsrommet som er i SFO, og det at vi er verdistyrte og ikke målstyrte.
Min erfaring er at rektor og skolens ledelse sin rolle og holdninger er helt avgjørende for hvordan kvaliteten er i SFO. Blir SFO anerkjent som en viktig læringsarena eller er SFO en utpost?
Tidligere har jeg vært inne på viktigheten av å kunne tilby kombistillinger i skole og SFO.
Med ny lærernorm har det blitt svært krevende økonomisk å beholde kombistillingene. Utgangspunktet har over år vært å gjøre de ansatte så gode som mulig i jobben sin ved å ha en sterk faglig forankring og en god verktøykasse. Ressurssenter for styrket barnehagetilbud i Stavanger kommune leverer tjenester til barn med vedtak og spesialpedagogiske behov i barnehagene og er bydekkende. Ofte er det spesialpedagoger som veileder fagarbeidere assistenter som de kaller utfører. Da er det utfører som gir den spesialpedagogiske hjelpen etter veiledning. Denne måten å tenke på har vi også brukt hos oss, hvor f.eks. Lenden eller skolens avdelingsledere veileder pedagogiske medarbeidere som er utførere i ulike saker i klassene. Det er viktig å se verdien i ulik kompetanse og tenke tverrfaglig. Det er ikke alltid at det beste at det er to lærere som er gode på matematikk inne i en klasse. I noen sammenhenger er det annen kompetanse som trengs for å sikre et godt læringsmiljø og oppfølging av elever som strever med ulike ting.
Hos oss jobber de ansatte komprimert skoleår i skoledelen og flatt skoleår i SFO-delen. Det betyr at de jobber mer i skolen de 38 ukene det er skole, så har de fri fra skolen i skoleferiene. I SFO jobber de sine faste timer hele arbeidsåret. Dette er noe de ansatte kan selv velge, og hos oss velger alle det. For virksomheten er dette bedre ressursbruk enn at alle skal være på jobb alle skoleferiene da også mange av barna har fri.
Det som har vært den største utfordringen i timeplanleggingen i virksomheten er den tiden det er fellestid på SFO. Skolen og SFO har fellestid samme dag, tirsdager, hvor SFO har fra 1100-1245 og skolen fra kl.1330-1530. Dette er den dagen de fleste er på jobb (med tanke på de i skoledelen som jobber redusert). Det betyr at vi kan legge 2 lærer system, spesialundervisning og annen aktivitet som lar seg gjennomføre så greit som mulig uten de pedagogiske medarbeiderne. Fellestiden på SFO kalles den hellige timen.
Fellestiden på SFO kalles den hellige timen.
Dette skal ALLE være med på. Skal vi drive med kompetansehevingstiltak og kvalitetsutvikling kan vi ikke ha det slik at det stadig er ansatte som ikke kan delta for de må være vikarer ol.Det vil være å undergrave vårt eget utviklingsarbeid. Det arbeidet som vi gjør på fellestid på SFO er like viktig som det arbeidet som gjøre i skolens fellestid. Brenner det hjelper vi selvfølgelig til, men prinsippene rundt det er veldig tydelige. Hele ledelsen trør til før det “mases” på oss på SFO.