Da Nettverket! for SFO gjennomførte en dugnad blant mer enn 10 000 SFO-ansatte om ny tittel som erstatning for «assistent» - kom SFO-leder Kjersti Louise Thoresen fra Nesodden opp med løsningen; barneveileder. For det er jo nettopp det du er; barneveileder i SFO, kanskje barneveileder med fagbrev.

Og en yrkestittel som beskriver hva jobben går ut på, ja, selve kjernen i oppdraget ditt, må jo kunne sies å være bortimot genial. Når den i tillegg ikke inneholder begrepet pedagog eller pedagogisk unngår man også konflikten med begrepet pedagog.

Det er åpenbart at barn trenger veiledning fra deg for å lykkes i det sosiale fellesskapet. Noen barn trenger din støtte og bistand mer enn andre.

Så hva gjør du?

I beskrivelsen av oppdraget barneveileder i SFO vil jeg gjerne dele noen tanker og ideer med deg.

  1. Den våkne barneveilederen bruker tiden innimellom alt annet til å observere. Følger godt med på hvordan barn samhandler, hvem som leker med hvem, hva barna trives best med, hva slags leker og utstyr som skaper aktivitet og hvordan barna fungerer i samspill i små og litt større grupper.
  2. Den kloke barneveilederen ser at selv om barn ofte finner gode løsninger sammen, må hun ta initiativ, være igangsetter, bevege konflikter mot en løsning uten å overstyre og ikke være redd for å involvere seg i leken.
  3. Den omsorgsfulle barneveilederen har et blikk for sårbare barn. Hun vet at barn ikke kan behandles likt – selv om hun som voksen må være tydelig ved å være konsekvent. Hun hjelper den sårbare til å unngå situasjoner som gjerne fører til konflikter og trøbbel. Gjør små avtaler knyttet til samspill med dette barnet og gir ofte dette barnet oppmerksomhet ved små tegn på mestring og fremgang.
  4. Den støttende barneveilederen er barnets lysglimtjeger. Egentlig trenger alle mennesker en slik person som er dyktig til å fremheve styrker og små suksesser. For sårbare barn som ofte får negativ oppmerksomhet, kan du være jegeren som balanserer responsen barnet oppnår og sørger for at hun kan labbe hjem med minst en viktig, liten suksess i sekken.
  5. Den spretne barneveilederen er elsket av barn. Hun blir gjerne med på prosjekter og aktiviteter som krever en spretten kropp og ikke minst en løssluppen hjerne. Ingenting er egentlig umulig og du møter alltid barns forslag med nysgjerrighet.
  6. Den alltid tilstedeværende barneveilederen svikter aldri barnet. Riktignok kan det oppstå situasjoner der du er fysisk fraværende – f eks hvis du får meslinger. Men når du er på jobb er du så til de grader tilgjengelig for barn. Du prioriterer aldri en voksenprat når du er i basen eller ute med barn. Da er det barna som får hele deg.
  7. Den idérike barneveilederen er igangsetter og brobygger mellom barns drømmer & ønsker og virkeligheten. Da jentene på 2. trinn ble spurt hva de aller helst ville gjøre var svaret; «Tegne med fargekritt på hele tavlen». De hadde sittet i 1,5 år og sett drømmende på det forbudte området. Nå fikk de holde på helt fritt i en times tid og gikk lykkelige hjem fra SFO den dagen.
  8. Den blide og glade barneveilederen har også dårlige dager som alle andre. Men likevel greier hun alltid å spre solskinn rundt seg. På den måten viser hun vei, går foran, tråkker stien for barn. Når hun møter et barn, fanger hun blikket til barnet, sier barnets navn og føyer kanskje til «så trivelig at du smiler til meg».
  9. Den motiverte barneveilederen er ikke i tvil. Å få jobbe med barn i alderen 6-10 år er trivelig og gledelig. De er så reflekterte og levende og det finnes aldri en dag lik den forrige. Jobben som barneveileder i SFO får henne til å føle seg levende, etterspurt og viktig for mange barn.
  10. Den avanserte barneveilederen bærer på mange av disse egenskapene. Hun skaper fremgang og utvikling hos barna rundt seg. Og jeg håper hun forstår det selv?

Kjenner du igjen noen av disse tankene? Bra – det er greit å rette oppmerksomhet mot kjernen i jobben din. Barneveielederen åpner ofte for at alle skal få være med. Hun er nærmeste genial i søkingen etter lek og aktiviteter som gir alle barn sjansen til mestring og samspillsglede.

Kanskje er dette et opplegg for en utviklingsdag på jobben eller en refleksjon på et personalmøte..?

SFO forEBYGGER MOBBING Dette er et kapittel fra boka SFO forebygger mobbing. Du kan kjøpe boken her og bruke den til egenutvikling eller som inspirasjon til dine ansatte.                                                                                          Kjøp boka her

 

 

Hemmelig barn på Flisa

På Jara skoles SFO går barna rundt og funderer på hvem som er ukas hemmelige barn.

Les mer >>

Barn deler – helst frivillig

Vi vet det jo egentlig. Det er mye triveligere å dele når det er frivillig. Kinesiske forskere har sett på hvordan barn reagerer på å dele klistremerker med andre barn.

Les mer >>

Sosialpedagogisk trening

Sosialpedagogisk trening er kort sagt trening i å være sammen med andre barn. Å lage sosialpedagogiske treningsgrupper som jente- og guttegrupper kan være en nyttig metode for mye.

Les mer >>

Ordene styrer oss

Vi er en faggruppe i fri dressur i et åpent landskap. Mange kan observere vårt arbeide, og vi bedømmes i stor grad ut fra det andre observerer og opplever. Da er det ekstra viktig å vurdere hvordan vi kommuniserer i personalgruppen

Les mer >>

SFO trumfer alt

Ja, jeg kaller det fighten selv om det nesten høres litt krigersk ut. Barn skal være trygge på skole/SFO. Nådeløst trygge. Alltid uansett. Så derfor må vi krumme nakken og vise at vi er i posisjon til å skape et inkluderende miljø der alle barn har en eller annen plass.

Les mer >>

Redd - Følelsesskolen del 3

Denne gang er det følelsen Redd som blir presentert i Følelsesskolen

Les mer >>

Sur - Følelsesskolen del 7

Å være sur er kanskje mer en tilstand enn følelse, men det er allikevel verdt å se nærmere på hvordan vi kan møte denne tilstanden.

Les mer >>

Mellom kjeft og kjærlighet -1

Alle barn i SFO er forskjellige. Heldigvis. Men hva gjør man når voksne utvikler positive følelser for noen barn og negative for andre? Inntrykk fra barnehagen som kan brukes i SFO...

Les mer >>

Hva vi sier og hva som virker

Har du noen gang opplevd at noe oppleves som noe helt annet hvis du sier det på en litt annen måte?

Les mer >>